Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 38, 2017
En elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller. Isolatorer skal hindre strømgjennomgang, derfor velges materialer der indre elektrisk ladninger ikke flyter fritt, og som kan føre strøm under påvirkning av et elektrisk felt gjennom stoffet.
Materialegenskapen som skiller et isolerende medium fra andre stoffer er dets resistivitet. Noen materialer, som glass, papir og teflon, har svært høy resistivitet og er svært gode elektriske isolatorer.
Isolatorer brukes i elektrisk utstyr for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene. Et isolerende materiale som brukes som vikling rundt elektriske kabler eller annet utstyr, kalles isolasjon. Begrepet isolator brukes også mer spesifikt for å referere til isolerende komponenter som brukes til å feste de elektriske lederne i en kraftlinje til masten. Kraftlinjer med høyspenning ville vært en umulighet om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade. Les mer …