Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 38, 2021

Oslos historiske murby har langt på vei blitt bevart gjennom 1900- og 2000-tallet.

65 % av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910. Murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen er godt kjent fra strøk som Grünerløkka og Frogner. Fra 1930-årene hadde kommunen planer for at hele strøk av murbyen skulle rives. Lite ble gjennomført: i 1930-årene ble Pipervika revet som del av rådhusreguleringen, i 1950- og 1960-årene ble Vaterland og Vestre Vika revet. Kommunens byfornyelse kom for fullt i gang fra 1978 og omfattet mer enn 11 000 leiligheter, flest på østkanten.

Vurderingen av leiegårdene skiftet i 1960- og 1970-årene, de ble nå sett på som en fleksibel og attraktiv boform, og i 1992 ble murbyen erklært som bevaringsverdig. I 2020-årene omfatter murbyen mellom 25 000 og 30 000 leiligheter; disse utgjør 20 % av alle boligene i indre by. Murbyen er helt dominerende på Grünerløkka og Sofienberg. Forretningsgårdene i mur er fortsatt et betydelig innslag i Kvadraturen og områdene nord for denne. Les mer her.