Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 42, 2022

Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av artsutryddelse, under holocenepoken (fra 11 700 år før vår tid). Utryddelsen er i hovedsak forårsaket av menneskelig aktivitet og fører til at arter av planter og dyr dør ut i stort omfang. Omfattende forringelse av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, er de viktigste årsakene. De fleste av utryddelsene får pågå udokumentert, fordi mange arter ikke er oppdaget og vitenskapelig beskrevet. Artsreduksjon som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til 1 000 ganger høyere enn den ville ha vært ved naturlig avgang.

Forskning har vist at det i løpet av jordens historie har vært fem masseutryddelser, definert som hendelser der minst tre av fire arter forsvinner i løpet av kort tid. Den sjette masseutryddelse startet med de store landdyrene, kjent som megafauna, allerede ved slutten av siste istid. Økologisk omtales menneskeheten i noen sammenhenger som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter (oftest velvoksne dyr), noe som har global virkning på næringsveven. ► Les mer her.