Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 22, 2012

Gjallarbrua. En av Gerhard Munthes illustrasjoner til Draumkvedet.

Draumkvedet er Norges mest kjente folkevise (eller middelalderballade). Den er et visjonsdikt i balladestil, og gjengir en rekke syner/visjoner fra dødsriket som en mann ved navn Olav har opplevd i en transeliknende søvn fra julaften til trettende dag jul, dvs. fra 24. desember til 6. januar. I løpet av disse 13 døgnene har sjelen hans midlertidig forlatt legemet og vandret i drømme fra den verden vi fødes i, «fø'esheimen», og inn i det hinsidige, «annheimen» eller «auromheimen». På «trettandagen» meddelte han drømmesynene sine til en lyttende kirkealmue som på den måten fikk kunnskap om det som venter bak dødens grense.

Draumkvedet er den eneste folkeviseballaden som er et gjennomført visjonsdikt. Middelalderen er rik på visjonsdiktning, som Dantes Guddommelige komedie, diktet i Italia på 1300-tallet. Til forskjell fra Dante, er dikteren av Draumkvedet ukjent, som vanlig er i folkediktning. Alderen på Draumkvedet er også ukjent. Leg og lærd har spekulert på hvem dikteren kan ha vært og hvor gammelt kvedet er, og på om dikter og visjonær er en og samme person. At Draumkvedet engasjerer, viser den enorme interesse det har vært omgitt av fra det ble «oppdaget» i Øvre Telemark litt før midten av 1800-tallet og fram til denne dag. Les mer…