Opna hovudmenyen
Georges Gilles de la Tourette (1857–1904) har gitt navn til syndromet

Tourettes syndrom er en arvelig, nevropsykiatrisk lidelse som oppstår i barndommen. Tourettes er preget av fysiske (motoriske) tics og minst en vokal (lydlig) tic, av varierende hyppighet. Tourettes tilhører et spekter av ticsforstyrrelser som også omfatter forbigående og kroniske tics.

Tourettes syndrom ble tidligere oftest forbundet med utrop av obskøne ord eller sosialt upassende og nedsettende bemerkninger (coprolali). Dette symptomet er imidlertid til stede hos bare et lite mindretall av personer med Tourettes. De fleste tilfellene er milde og blir derfor ikke alltid fanget opp. Så mange som 10 av 1000 personer kan ha ticslidelser. De vanligste typene tics er blunking, hosting, kremting, snufsing og ansiktsbevegelser. Alvorlighetsgraden av tics avtar for de fleste barn gjennom ungdomsårene, og ekstrem Tourettes i voksen alder er sjelden. Personer med Tourettes finnes i alle samfunnslag. Genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle for utvikling av Tourettes, men de eksakte årsakene er ikke kjent. Opplæring og støtte er ofte tilstrekkelig behandling. Les mer…