Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 7, 2011

Lillian Gish var en betydelig stjerne i stumfilmens tid, og hadde en av de lengste skuespillerkarrierer generelt, fra 1912 til 1987.

Stumfilm er film uten lydspor med synkronisert lyd og dialog, men som ble akkompagnert av piano, orgel eller orkester. I underholdningsfilmer ble dialogen formidlet med ekspressiv mimikk, håndbevegelser og tekstplakater. Opplegget med å kombinere levende bilder med innspilt lyd er like gammel som film i seg selv, men av tekniske grunner var synkronisert dialog først praktisk mulig på slutten av 1920-tallet.

Stumfilmperioden utgjør de første 20-30 årene av filmhistorien, eller stort sett alle filmer før siste halvdel av 1920-tallet. I løpet av 1920- og 1930-årene ble talefilmen gradvis mer alminnelig. Etter denne tiden har det vært produsert svært få stumfilmer inntil de stort forsvant helt; unntakene har vært Jacques Tatis Les Vacances de Monsieur Hulot (1953) og Mel Brooks' Silent Movie (1976). Les mer…