Nordsamisk morfologi
Nordsamisk morfologi, eller bøyingsverket i nordsamisk skil seg typologisk sett frå bøyingsverket i dei andre uralske språka. Der hovudtentensen er at dei uralske språka er agglutinerande, er nordsamisk på mange måtar meir lik flekterande språk.
Morfologiske prosessar endre
Den viktigaste morfologiske prosessen for nordsamisk er suffiksering (t.d. johka "elv", som er johkan i essiv). Samanlikna med andre uralske språk står likevel ein del andre morfologiske prosessar sterkt: stadieveksling, der rotkonsonanten vekslar mellom ulike bøyingsformer (som t.d. johka "elv" (nominativ - joga "elvas" (dvs. "elv" i genitiv)).
Ordklassar endre
Nordsamisk har tre opne ordklassar, substantiv, adjektiv og verb, og ein del lukka ordklasser. Ordklassene kan også delast inn etter om dei har bøying eller ikkje
- Ord med bøying
- Substantiv blir bøygde i kasus og numerus (singularis og pluralis) men ikkje i grad, og som kan få possessivsuffiks etter seg.
- Adjektiv blir bøygde i grad og i kasus, og som har ei eiga attributtform som blir brukt når det står framfor eit substantiv.
- Verb blir bøygde i tempus.
- Pronomen blir bøygde i kasus, numerus (singularis, dualis og pluralis), men til skilnad frå norsk, ikkje i genus (son betyr både «han» og «ho»).
- Determinativar kan modifisere substantiv, dei har delvis kongruens med substantivet dei står til.
- Kvantorar er talord og ein den andre ord, dei blir bøygde som substantiv men skil seg frå dei syntaktisk
- Ord utan bøying
- Adposisjonar står før (preposisjonar) eller etter (postposisjonar) substantivfraser.
- Subjunksjonar innleiar leddsetningar.
- Konjunksjonar som t.d. ja «og».
- Interjeksjonar som t.d. hui, vuoi.
Substantiv endre
Kasus, numerus endre
Nordsamiske substantiv blir bøygde i seks kasus og to numerus. Substantiva kan delast opp i tre stammeklasser, likestava, ulikestava og kontrakte stammar. Her er bøyinga vist for det likestava ordet mánná ("barn"), det ulikesatava beana "hund" og det kontrakte boazu "rein".
eintal | fleirtal | eintal | fleirtal | eintal | fleirtal | |
---|---|---|---|---|---|---|
Nominativ | mánná | mánát | beana | beatnagat | boazu | bohccot |
Genitiv | máná | mánáid | beatnaga | beatnagiid | bohcco | bohccuid |
Lokativ | mánás | mánáin | beatnagis | beatnagiin | bohccos | bohccuin |
Komitativ | mánáin | mánáiguin | beatnagain | beatnagiiguin | bohccuin | boahccuiguin |
Illativ | mánnái | mánnáide | beatnagii | beatnagiidda | bohccui | bohccuide |
Essiv | mánnán | beanan | boazun |
Fleire døme for dei tre klassene blir vist i tabellen nedanfor. Likestava nomen: guolli 'fisk', beaivvádat 'solskin'; Ulikestava nomen: duottar 'fjell', kontrakte nomen: geavŋŋis 'foss'.
Kasus | Singular | Plural | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nom. | guolli | beaivvádat | duottar | geavŋŋis | guolit | beaivvádagat | duoddarat | geavgŋát |
Gen. / Akk. | guoli | beaivvádaga | duoddara | geavgŋá | guliid | beaivvádagaid | duoddariid | geavgŋáid |
Lok. | guolis | beaivvádagas | duoddaris | geavgŋás | guliin | beaivvádagain | duoddariin | geavgŋáin |
Ill. | gullái | beaivvádahkii | duoddarii | geavgŋái | guliide | beaivvádagaide | duoddariidda | geavgŋáide |
Kom. | guliin | beaivvádagain | duoddariin | geavgŋáin | guliiguin | beaivvádagaiguin | duoddariiguin | geavgŋáiguin |
Ess. | guollin | beaivvádahkan | duottarin | geavŋŋisin | guollin | beaivvádahkan | duottarin | geavŋŋisin |
Merk at essiv ikkje skil mellom eintal og fleirta. Det er også ein systematisk homonymi mellom komitativ eintal og lokativ fleirtal.
Possessivsuffiks endre
I tillegg til å bli bøygd i kasus blir substantiv i nordsamisk også bøygde i numerus og person etter eigaren i eigarkonstruksjonar. Der t.d. guossi er "gjest" er guossán, guossá "min gjest, din gjest", osb. I tillegg til eintal og fleirtal er det også mogleg å uttrykke total guossáme "gjesten til oss to".
Kasus | Person | Singular | Dual | Plural |
---|---|---|---|---|
Nom. Sg. | 1.
2. 3. |
guos'sán
guos'sát guos'sis |
guos'sáme
guos'sáde guos'siska |
guos'sámet
guos'sádet guos'siset |
Gen. / Akk. Sg. | 1.
2. 3. |
guos'sán
guos'sát guossis |
guos'sáme
guos'sáde guossiska |
guos'sámet
guos'sádet guossiset |
Lok. Sg. | 1.
2. 3. |
guossistan
guossistat guossistis |
guossisteame
guossisteatte guossisteaskka |
guossisteamet
guossisteattet guossisteaset |
Ill. Sg. | 1.
2. 3. |
guos'sásan
guos'sásat guos'sásis |
guos'sáseame
guos'sáseatte guos'sáseaskka |
guos'sáseamet
guos'sáseattet guos'sáseaset |
Kom. Sg. | 1.
2. 3. |
gussiinan
gussiinat gussiinis |
gussiineame
gussiineatte gussiineaskka |
gussiineamet
gussiineattet gussiineaset |
Ess. | 1.
2. 3. |
guos'sinan
guos'sinat guos'sinis |
guos'sineame
guos'sineatte guos'sineaskka |
guos'sineamet
guos'sineattet guos'sineaset |
Gen. / Akk. Pl. | 1.
2. 3. |
gussiidan
gussiidat gussiidis |
gussiideame
gussiideatte gussiideaskka |
gussiideamet
gussiideattet gussiideaset |
Lok. Pl. | 1.
2. 3. |
gussiinan
gussiinat gussiinis |
gussiineame
gussiineatte gussiineaskka |
gussiineamet
gussiineattet gussiineaset |
Ill. Pl. | 1.
2. 3. |
gussiidasan
gussiidasat gussiidasas |
gussiidasame
gussiidasade gussiidasaska |
gussiidasamet
gussiidasadet gussiidasaset |
Kom. Pl. | 1.
2. 3. |
gussiidanguin
gussiidatguin gussiidisguin |
gussiideameguin
gussiideatteguin gussiideaskkaguin |
gussiideametguin
gussiideattetguin gussiideasetguin |
Pronomen endre
Personlege pronomen blir bøygde i tre numerus: singularis, dualis og pluralis. Jf. formene i nominativ og genitiv:
Nominativ | Norsk | Genitiv | Norsk | |
---|---|---|---|---|
1p. sing. | mun | eg | mu | min, mi, mitt, mine, meg |
2p. sing. | don | du | du | din, di, ditt, dine, deg |
3p. sing. | son | han/ho | su | hans/hennar, han/henne |
1p. d. | moai | vi (to) | munno | vår, vårt, oss (to) |
2p. d. | doai | dokker (to) | dudno | dokker, dykkar (to) |
3p. d. | soai | dei (to) | sudno | deira, dei (to) |
1p. pl. | mii | vi | min | vår, vårt, oss |
2p. pl. | dii | dokker | din | dokker, dykkar |
3p. pl. | sii | dei | sin | deira, dei |
Denne tabellen viser bøyinga av det personlege pronomenet son ("han/ho"):
sg. | du. | pl. | |
---|---|---|---|
Nominativ | son | soai | sii |
Genitiv | su | sudno | sin |
Lokativ | sus | sudnos | sis |
Illativ | sutnje | sudnuide | sidjiide |
Komitativ | suinna | sudnuin | singuin |
Essiv | sunin | sudnon | sinin |
Verb endre
Som substantiva skil også verba mellom likestava, ulikestava og kontrakte stammar. Verba blir bøygde i tempus, numerus, person.
Tempussystemet er som det norske, med leat "å vere" som hjelpeverb der norsk bruker å ha. Likestava verb, som boahtit, har infinitiv på -it, -ut, -at. Dei har stadieveksling (her: sterkt stadium -ht- og svakt stadum -đ-) og diftongforenkling foran suffiks på -ii-.
preeens | preteritum | perfektum | pluskvamperfektum | |
---|---|---|---|---|
1. pers. sg. | boađán | bohten | lean boahtán | ledjen boahtán |
2. pers. sg. | boađát | bohtet | leat boahtán | ledjet boahtán |
3. pers. sg. | boahtá | bođii | lea boahtán | lei boahtán |
1. pers. du. | bohte | bođiime | letne boahtán | leimme boahtán |
2. pers. du. | boahtibeahtti | bođiide | leahppi boahtán | leidde boahtán |
3. pers. du. | boahtiba | bođiiga | leaba boahtán | leigga boahtán |
1. pers. pl. | boahtit | bođiimet | leat boahtán | leimmet boahtán |
2. pers. pl. | boahtibehtet | bođiidet | lehpet boahtán | leiddet boahtán |
3. pers. pl. | bohtet | bohte | leat boahtán | ledje boahtán |
Ulikestava verb er ofte avleidde av andre verb. Dei har tre stavingar i infinitiv, og sluttar alltid på -it. Dei har verken stadieveksling eller diftongforenkling. Jf. viežžalit.
presens | preteritum | perfektum | pluskvamperfektum | |
---|---|---|---|---|
1. pers. sg. | viežžalan | viežžalin | lean viežžalan | ledjen viežžalan |
2. pers. sg. | viezzalat | viežžalit | leat viežžalan | ledjet viežžalan |
3. pers. sg. | viežžala | viežžalii | lea viežžalan | lei viežžalan |
1. pers. du. | viežžaletne | viežžaleimme | letne viežžalan | leimme viežžalan |
2. pers. du. | viežžabeahtti | viežžaleidde | leahppi viežžalan | leidde viežžalan |
3. pers. du. | viežžaba | viežžaleigga | leaba viežžalan | leigga viežžalan |
1. pers. pl. | viežžalit | viežžaleimmet | leat viežžalan | leimmet viežžalan |
2. pers. pl. | viežžalehpet | viežžaleiddet | lehpet viežžalan | leiddet viežžalan |
3. pers. pl. | viežžalit | viežžaledje | leat viežžalan | ledje viežžalan |
Kontrakte verb har tostava infinitiv, men sluttar på -et, -ot, -át. Dei har ikkje stadieveksling, og har lange former i presens 3.pl. Nye lånord får infinitiv på -et og hamnar i denne klassen. Her dømet čilget "forklare" i indikativ.
presens | preteritum | perfektum | pluskvamperfektum | |
---|---|---|---|---|
1. pers. sg. | čilgen | čilgejin | lean čilgen | ledjen čilgen |
2. pers. sg. | čilget | čilgejit | leat čilgen | ledjet čilgen |
3. pers. sg. | čilge | čilgii | lea čilgen | lei čilgen |
1. pers. du. | čilgejetne | čilgiime | letne čilgen | leimme čilgen |
2. pers. du. | čilgebeahtti | čilgiide | leahppi čilgen | leidde čilgen |
3. pers. du. | čilgeba | čilgiiga | leaba čilgen | leigga čilgen |
1. pers. du. | čilget | čilgiimet | leat čilgen | lemmet čilgen |
2. pers. pl. | čilgebehtet | čilgiidet | lehpet čilgen | leiddet čilgen |
3. pers. pl. | čilgejit | čilgejedje | leat čilgen | ledje čilgen |
Nektingsverbet endre
Som i andre samiske og austersjøfinske språk blir negasjon i nordsamisk uttrykt ved eit verb, ii "ikkje". Verbet blir bøygt i modus (indikativ, imperativ, optativ), grammatisk person (1., 2., 3.) og numerus (singularis, dualis, pluralis):
Ind. pres. | Imperativ | Optativ | Supinum? | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
sg. | du. | pl. | sg. | du. | pl. | sg. | du. | pl. | sg. | du. | pl. | |||||
1:a p. | in | ean | eat | - | - | - | allom | allu | allot | aman | amame | amamet | ||||
2:a p. | it | eahppi | ehpet | ale | alli | allet | ale | alli | allet | amat | amade | amadet | ||||
3:e p | ii | eaba | eai | - | - | - | allos | alloska | alloset | amas | amaska | amaset |
Til skilnad frå lule- og sørsamisk blir negasjonsverbet i nordsamisk ikkje bøygt i tempus.
Litteratur endre
- Nickel, Klaus Peter (1990). Samisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.