Alpamayo

Alpamayo, Allpamayu eller Shuyturahu er ein av dei tydlegaste fjelltoppane i Cordillera Blanca i Andesfjella i Peru. Det er kalla opp etter elva Allpamayu som spring ut nordvest for fjellet.

Alpamayo
Allpamayu, Shuyturahu
fjell
Alpamayo.jpg
To grupper klatrarar i sørvestveggen på Alpamayo
Land Flag of Peru.svg Peru
Region Ancash
Fjellkjede Cordillera Blanca
Høgd 5 947 moh.
Koordinatar 08°52.75′S 77°39.22′W
Lettast tilkomst Vanskeleg snø- og isklatring i sørvestveggen
Førstestiging Günter Hauser, Berhard Huhn og Horst Wiedmann.
 - dato 20. juni 1957

Alpamayo
8°52′45″ S 77°39′12″ W
Peru physical map.svg
Locator Red.svg
Wikimedia Commons: Alpamayo

Fjellet er bratt (60º) og nesten heilt pyramideforma. Det er dekt av is og ein av fleire toppar som dannar massivet Pukarahu, det nordlegaste massivet i Cordillera Blanca. Sjølv om det er mindre enn mange av fjelltoppane i nærleiken, skil det seg ut med den uvanlege forma og venleiken. Det har i røynda to spisse tindar, ein nordleg og ein særleg, skild av ein smal egg.

I juli 1966 vart det trykt eit bilete i det tyske tidskriftet Alpinismus, av den amerikanske fotografen Leigh Ortenburger, i lag med ein artikkel om klatring og fotografar, og Alpamayo vart då valt ut som «det vakraste fjellet i verda».

Klatrehistorie og ruterEndra

Dei mest populære rutene startar frå landsbyen Caraz, nord i Cordillera Blanca. Ein fransk-belgisk ekspedisjon, med George og Claude Kogan hevda å klatra til toppen i 1951. Etter å ha studert bileta i boka til George Kogan, The Ascent of Alpamayo, kom det tyske laget av G. Hauser, F. Knauss, B. Huhn & H. Wiedmann fram til at laget frå 1951 ikkje faktisk hadde nådd toppen, slik at tyskarane vart den første som nådde toppen i 1957 via nordryggen.

Den vanlegaste klatreruta, kalla Ferrari-ruta, går opp sørvestsida av fjellet. Denne opna i 1975 av ei gruppe italienske fjellklatrarar leia av Casimiro Ferrari. Det vert rekna som eit vanskeleg fjell å klatre og krev god teknikk med broddar og innan isklatring. Det finst òg fleire alternative ruter.

KjelderEndra

BakgrunnsstoffEndra