Antropometri

Antropometri (av gresk ἄνθρωπος anthropos, som tydar «mann», og μέτρον metron, som tydar «måling») visar til målinga av menneske. Det har vore ein viktig reiskap i biologisk antropologi, som eit identifiseringsverktøy for å betre forståinga av kroppsvariasjonar. Det har også vore brukt i paleoantropologi, og i ulike forsøk på å sameine fysiske trekk med psykologiske og raseskiljande trekk. Antropometri omfattar systematiske målingar av karaktertrekka ved menneskekroppen, i hovudsak dimensjonale skildringar om storleik og form.

Ergonomi er ein vitskap som brukar antropometri for å betre samspelet mellom menneske, utstyr og arbeidsplassar.

I dag spelar antropometri ei viktig rolle i industridesign, klesdesign, ergonomi og arkitektur. Statistiske data om distribusjonen av kroppsdimensjonar i folkesetnaden, blir brukt for å optimalisere produkta. Livsstils- og kosthaldsendringar fører til at distribusjonen endrar seg, som vist i fedmeepidemien, så statistikken må oppdaterast jamleg.

Sjå òg

• fingerforhold
• osteometri
• frenologi
• statistisk formanalyse

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Anthropometry» frå Wikipedia på engelsk, den 4. mars 2015.

Denne anatomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.