Britisk jazz
Britisk jazz er ei musikkform som kom frå amerikansk jazz. Det nådde Storbritannia gjennom innspelingar og artistar som vitja landet då det var ein relativt ny sjanger, kort tid etter slutten av første verdskrigen. Britiske musikarar byrja å spele jazz i 1930-åra, og det spreidde om seg i 1940-åra, ofte i danseband. Frå seint i 1940-åra byrja britisk «moderne jazz», sterkt inspirert av amerikansk dixieland-jazz og bebop, å vekse fram og var leia av musikarar som Kenny Ball,[1] Chris Barber, John Keating, John Dankworth og Ronnie Scott, medan Ken Colyer, George Webb og Humphrey Lyttelton la vekt på trad jazz frå New Orleans. Frå 1960-åra byrja britisk jazz å utvikle meir individuelle særpreg og absorbere ei rekkje inspirasjonskjelder, som britisk blues, i tillegg til både europeisk musikk og verdsmusikk. Ei rekkje britiske musikarar vart internasjonalt kjende, sjølv om sjangeren i seg sjølv har hatt relativt liten interesse i Storbritannia i seg sjølv.
Bøker
endre- Ron Brown with Digby Fairweather (2005), Nat Gonella: A Life in Jazz. London: Northway. ISBN 0-9537040-7-6.
- Ian Carr (2008), Music Outside: Contemporary Jazz in Britain. 2nd ed. London: Northway. ISBN 978-0-9550908-6-8
- John Chilton (2004), Who's Who of British Jazz. 2nd ed. London: Continuum. ISBN 0-8264-7234-6
- Roger Cotterrell (ed.) (1976), Jazz Now: The Jazz Centre Society Guide. London: Quartet. ISBN 0-7043-3097-0
- Roger Cotterrell,‘Postscript: Thirty Years On’, in Ian Carr, Music Outside: Contemporary Jazz in Britain, 2nd edn. London: Northway, 2008, 163-80.
- Digby Fairweather (2002), Notes from a Jazz Life. London: Northway. ISBN 0-9537040-1-7
- Michael Garrick (2010), Dusk Fire: Jazz in English Hands. Earley: Springdale Publishing. ISBN 978-0-9564353-0-9
- Jim Godbolt (2005), A History of Jazz in Britain, 1919 – 50. Revised edn. London: Northway. ISBN 0-9537040-5-X
- Jim Godbolt (1989), A History of Jazz in Britain, 1950 – 70. London: Quartet. ISBN 0-7043-2526-8
- Harry Gold (2000), Gold, Doubloons and Pieces of Eight London: Northway. ISBN 0-9537040-0-9
- Coleridge Goode og Roger Cotterrell (2002), Bass Lines: A Life in Jazz. London: Northway. ISBN 0-9537040-2-5
- Peter King (2011), Flying High: A Jazz Life and Beyond. London: Northway. ISBN 978-09550908-9-9
- George McKay (2005), Circular Breathing: The Cultural Politics of Jazz in Britain. Durham NC: Duke University Press. ISBN 0-8223-3573-5
- Catherine Parsonage (2005), The Evolution of Jazz in Britain, 1880 - 1935. Aldershot, Hampshire: Ashgate. ISBN 0-7546-5076-6
- Alan Robertson (2011), Joe Harriott: Fire in His Soul. 2nd edn. London: Northway. ISBN 978-0-9557888-5-7
- Ronnie Scott med Mike Hennessey (2013), Some of My Best Friends are Blues. 2nd edn. London: Northway. ISBN 978-09557888-8-8
- Simon Spillett,The Long Shadow of The Little Giant - The Life, Work and Legacy of Tubby Hayes. Equinox Publishing. ISBN 978-1781791738
- Jason Toynbee et al., eds. 2014. Black British Jazz: Routes, Ownership and Performance, Farnham: Ashgate. ISBN 9781472417565
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «British jazz» frå Wikipedia på engelsk, den 9. januar 2021.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ «BBC News – Kenny Ball, jazz trompeter, dies at 82». BBC News. 7. mars 2013. Henta 9. januar 2021.