Fassuta
Fassuta er ein israelsk arabisk by nordvest i Har Meron i Nord distrikt i Israel, sør for den libanesiske grensa.[2] I 2005 var folketalet i Fassuta 2 900.
Fassuta | |||
פַסּוּטָה | |||
lokal kommune | |||
Inngangen til Fassouta
| |||
Namneopphav: Fassute, personnamn[1] | |||
Land | Israel | ||
---|---|---|---|
Distrikt | Nord | ||
Koordinatar | 33°2′58″N 35°18′21″E / 33.04944°N 35.30583°E | ||
Areal | 11,275 km² | ||
Folketal | 2 900 (2005) | ||
Grunnlagd | 1965 | ||
Fassuta 33°02′58″N 35°18′21″E / 33.049444444444°N 35.305833333333°E | |||
Kart som viser Fassuta.
| |||
Wikimedia Commons: Fassuta |
Historie
endreFassuta vart bygd på ruinane av krossfararborga Fassove, som vart bygd på ruinane av Mifshata (Mafsheta), ein jødisk landsby etter øydelegginga av Det andre tempelet i 70 evt.[3]
I 1596 var Fassuta oppført i osmanske skattelister som ein del av Akka nahiya i Safad liwa. Han hadde eit folketal på 12 muslimske hushaldningar og tre muslimske ungkarar. Han betalte skattar av kveite, bygg, frukttre, og geiter eller bikubar.[4]
I 1881 skildra Conder og Kitchener Fassuta som «ein landsby, bygd av stein, med kring 200 kristne, på ein kam med hagar av fiken, oliven, og dyrkbar mark. Det ligg to cisterner i landsbyen, og ei god vasskjelde i nærleiken.»[5]
Mellom 1922 og 1947 auka folketalet i Fassuta med 120 %.[6] I folketeljinga i 1931 hadde Fassuta og Mansura eit samla folketal på 507 palestinsk kristne og 81 muslimar som budde i 129 hus.[7]
I 1945 var det samla folketalet i Fassuta, Mansura og Dayr al-Qasi 2 300. Folkesetnaden i Fassuta var halvt muslimsk og halvt kristen. Mot slutten av oktober 1948 vart landsbyen erobra av det israelske forsvaret under Operasjon Hiram. Det meste av den muslimske folkesetnaden flykta eller vart kasta ut, men mange av dei kristne vart verande att. I desember 1949 sette det israelske forsvaret i gang ein plan om å drive ut dei resterande innbyggjarane i Fassuta og fem andre landsbyar, for å skape ein 5-10 km arabar-fri sone lange grensa til Libanon. Denne planen vart stoppa av utanriksdepartementet, som frykta internasjonale reaksjonar.[8] Den arabiske folkesetnaden vart verande i unntakstilstand fram til 1966.
Sjå òg
endreKjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Fassuta» frå Wikipedia på engelsk, den 6. desember 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestina.
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, Herbert H. (1881). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology 1. London: Committee of the Palestine Exploration Fund. s.197, s.222
- Guérin, Victor (1880). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestina (på fransk). 3: Galilea, pt. 2. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hadawi, Sami (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestina.
- Morris (1987). The Birth of the Palestinian Refugee Problem. Cambridge University Press. ISBN 0-521-33028-9.
- Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder and Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- ↑ Palmer, 1881, s. 72
- ↑ Stern, Yoav (30. april 2007). «Galilea Villages Launch Campaign to Attract Christian Pilgrims». Haaretz. Henta 14. oktober 2014.
- ↑ Marzorati, Gerald (11. september 1988). «An Arabic Voice in Israel». The New York Times. Henta 14. oktober 2014.
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 194
- ↑ Conder and Kitchener, 1881, s. 197
- ↑ Transformation in arabarar Settlement, Moshe Brawer, in The Land that Became Israel: Studies in Historical Geography, Ruth Kark (ed), Magnes Press, Jerusalem 1989, s.177
- ↑ Mills, 1932, s. 100
- ↑ Morris, 1987, s. 225, 242, 251