Harry Allen
amerikansk musikar
Harry Allen (fødd 12. oktober 1966) er ein USA-amerikansk jazz-saksofonist.[1] Han er ein tradisjonalist i stil med Scott Hamilton. Han er mest kjend for arbeidet sitt med John Colianni, Dori Caymmi, Keith Ingham, John Pizzarelli og Bucky Pizzarelli.
| Harry Allen | |||
 Harry Allen i 2006 | |||
| Fødd | 12. oktober 1966 (57 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Washington | ||
| Opphav | USA | ||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Saksofon | ||
| Plateselskap | Arbors, Mastermix | ||
| Verka som | Musikar | ||
Diskografi endre
Som leiar og medleiar endre
- How Long Has This Been Going On? (Progressive, 1989)
- The King (Nagel Heyer, 1994)
- I'll Never Be the Same (Master Mix, 1994)
- Blue Skies: Jazz Ballads from the 1930s to Today (John Marks, 1994)
- Harry Allen Meets John Pizzarelli Trio med John Pizzarelli (BMG, 1996)
- Tenors Anyone? (BMG, 1997) – spelt inn 1996
- Here's to Zoot (BMG, 1997)
- The Music of the Trumpet Kings med Randy Sandke (Nagel-Heyer, 1997)
- Eu Nao Quero Dancar (I Won't Dance) (RCA Victor/BMG/Novus, 1998)
- Harry Allen Plays Ellington Songs med The Bill Charlap Trio (RCA Victor, 2000) – spelt inn 1999
- Christmas in Swingtime (BMG, 2000)
- Dreamer (BMG, 2001)
- I Love Mancini (BMG, 2002)
- I Can See Forever (BMG, 2002)
- The Harry Allen Quartet (2003)
- If Ever You Were Mine (BMG, 2003)
- Plays The Hits of Stage & Screen med The John Pizzarelli Trio (BMG, 2004)
- Tenors Anyone? (Slider Music, 2004)
- Heavy Juice med Scott Hamilton (Concord, 2004)
- Isn't This a Lovely Day med Hank Jones Trio (BMG, 2004)
- Jazz for the Soul (McMahon Jazz Medicine, 2005)
- Barnestorming med Alan Barnes (Woodville, 2007) – spelt inn 2006
- Viva! Bossa Nova (BMG, 2008)
- New York State of Mind (Challenge, 2009)
- When Larry Met Harry med Larry Goldings (Cafe Society, 2010)
- The Harry Allen Quintet Plays Music from The Sound of Music (Arbors, 2011)
- Live at Feinstein's at Loews Regency med Rebecca Kilgore (Arbors, 2011) – live
- Blues for Pres and Teddy (Swingbros, 2011) – med Bill Charlap
- I Walk with Music: The Hoagy Carmichael Songbook med Rossano Sportiello, Joel Forbes (Gac, 2013)
- For George, Cole and Duke med Ehud Asherie, Nicki Parrott, Chuck Redd (Blue Heron, 2014)
- Something about Jobim med Joyce, Tutty Moreno, &c (Stunt, 2015)
- Live! med Scott Hamilton (Gac, 2016) – live
- The Candy Men (Arbors, 2016) – spelt inn 2015
- Can You Love Me Once More med Judy Carmichael (Gac, 2016)
- French Lullaby (Venus, 2018) – spelt inn 2017
- Three Tenors, Like The Brightest Star med Ken Peplowski, Scott Hamilton (Venus, 2019)
Kjelder endre
- Denne artikkelen bygger på «Harry Allen (musician)» frå Wikipedia på engelsk, den 8. april 2023.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Cook, Richard (2005). Richard Cook's Jazz Encyclopedia. London: Penguin Books. s. 8–9. ISBN 0-141-00646-3.