Hildur Andersen
Hildur Andersen (25. mai 1864–20. desember 1956) var ein norsk pianist, blant dei fremste i samtida.[1]
| Hildur Andersen | |||
 | |||
| Fødd | 25. mai 1864 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Oslo | ||
| Død | 20. desember 1956 (92 år) | ||
| Opphav | Noreg | ||
| Instrument | piano | ||
| Verka som | musikar, pianist | ||
| Prisar | Kongens fortenestmedalje | ||
Andersen var fødd i Kristiania (Oslo) som dotter av Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–95). Faren var stadsingeniør og brannsjef i Kristiania. Hildur var syster til geografen Aksel Kristian Andersen Arstal (1855–1940). Ho gifta seg aldri.
Etter å ha studert i Leipzig debuterte ho i Christiania Musikforening 1886. Som kammermusikar 1899–1907 var ho ofte med kvartetten til Gustav Fr. Lange (1861–1939). Under Johan Halvorsen urframførte ho noko av Bach med meisterpianistane Martin Knutzen og Erika Nissen. Etter kvart verka ho meir som pedagog og administrativt, blant anna i Oslo Filharmoniske Orkester. Ho var nær ven av Henrik Ibsen, og skal ha inspirert figuren Hilde Wangel i Byggmester Solness frå 1892.
Prisar og utmerkingar
endre- Kongens fortenestemedalje 1924
- Æresmedlem Cæciliaforeningen
- Statleg kunstnarløn 1946
Referansar
endre- ↑ «Hildur_Andersen» i Store norske leksikon, snl.no.
- Denne artikkelen bygger på «Hildur Andersen» frå Wikipedia på bokmål, den 18. januar 2021.