Huastekisk, eller wastekisk (tenek, teenek), er eit mayaspråk som blir snakka av huastekarar i La Huasteca i San Luis Potosí og det nordlege Veracruz i Mexico. I 2005 var det rundt 150 000 brukarar av språket, av dei ca. 90 000 i San Luis Potosí og ca. 60 000 i Veracruz.[1]

Huastekisk
Teenek
Klassifisering Mayaspråk
 Huastekiske språk
Bruk
Huastekisktalande i alt 160 000
Språkkodar
ISO 639-3 hus
Glottolog huas1242

Huastekisk er det av dei nolevande mayiske språka som skil seg mest frå dei øvrige. Den næraste slektningen til språket er det no utdøydde chikomuselsk.

Den første skildringa av huastekisk vart gjort av Andrés dei Olmos.

Kjelder

endre
  1. Instituto Nacional de Estadística, Geografía, e Informática (INEGI). 2005.

Litteratur

endre
  • Ariel de Vidas, A. 2003. “Ethnicidad y cosmologia: La construccion cultural de la diferencia entre los teenek (huaxtecos) de Veracruz”, i UNAM, Estudios de Cultura Maya. Vol. 23.
  • Campbell, L. and T. Kaufman. 1985. “Maya linguistics: Where are we now?,” in Annual Review of Anthropology. Vol. 14, ss. 187-98
  • Dahlin, B. et al. 1987. “Linguistic divergence and the collapse of Preclassic civilization in southern Mesoamerica”. American Antiquity. Vol. 52, Nr. 2, ss. 367-82.
  • INAH. 1988. Atlas cultural de Mexico: Linguistica. Mexico by: Instituto Nacional de Antropologia e Historia.
  • Kaufman, T. 1976. “Archaeological and linguistic correlations in Mayaland and associated areas of Mesoamerica,” i World Archaeology. Vol. 8, ss. 101-18
  • Malstrom, V. 1985. “The origins of civilization in Mesoamerica: A geographic perspective”, i L. Pulsipher, red. Yearbook of the Conference of Latin Americanist Geographers. Vol. 11, ss. 23-29.
  • CDI San Luis Potosí: A Teenek Profile; Summary.
  • Ochoa, L. 2003. “La costa del Golfo y el area maya: Relaciones imaginables o imaginadas?”, i UNAM, Estudios de Cultura Maya. Vol. 23.
  • Robertson, J. 1993. “The origins and development of Huastec pronouns.” International Journal of American Linguistics. Vol. 59, Nr. 3, ss. 294-314
  • Stresser-Pean, G. 1989. “Los indios huastecos”, i Ochoa, L., red. Huastecos y Totonacas. Mexico by: CONACULTA.
  • Vadillo Lopez, C. and C. Riviera Ayala. 2003. “El trafico maratimo, vehiculo de relaciones culturales entre la region maya chontal de Laguna de Terminos y la region huaxteca del norte de Veracruz, siglos XVI-XIX”, i UNAM, Estudios de Cultura Maya. Vol. 23.
  • Wilkerson, J. 1972. Ethnogenesis of the Huastecs and Totonacs. PhD dissertation, Department of Anthropology and Archaeology, Tulane University, New Orleans.