Intellekt er eit omgrep for den delen av sinnet som viser fornuft og forstand, til motsats frå kjensler, oppfatting og ønske. Ordet stammar frå det greske omgrepet nous, som blei omsett til latin som intellectus, av intelligere, 'forstå'. Nærskylde ord er intelligens og intelektuell. Eigenskapar knytt til intellektet er evne til å tenka logisk og kritisk. Hjernefunksjonar knytt til intellekt finn stad i hjerneborken.

Intellektet er som ei saks, det kan berre klippa. Medan hjartet er som ei nål og tråd, det vøler, bringer saman.

«Klemmeguruen» Mata Amritanandamayi

Kjeder endre

«intellekt» i Store norske leksikon, snl.no.

  • «intellekt» i Nynorskordboka.
  • Andrew M. Colman, red. (2009), «intellect n.», A Dictionary of Psychology, Oxford University Press 
  • Richard L. Gregory (1987), «intellect», The Oxford Companion to the Mind, Oxford University Press 
  Denne filosofiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.