Middleton Railway

Middleton Railway er den eldste offentlege jarnbana i verda i kontinuerleg drift, og ligg i den engelske byen Leeds. Banen vart grunnlagd i 1758 som ein bane for transport av kolvogner med hestar. I 1812 vart lokomotivet Salamanca det første kommersielle damplokomotiv som fungerte vellukka. Dette lokomotivet hadde tannhjul som dreiv toga fram på tannstenge som gjekk langs skinna. Seinare vart banen ombygd til konvensjonell adhesjonsbane.

Main station building, Moor Road.

Middleton Railway er i dag ei museumsjarnbane, og har vore i drift sidan 1960. Den vert drive av frivillige organisert gjennom Middleton Railway Trust Ltd. Toga går på den rundt 1,6 km lange strekninga mellom Moor Road i Hunslet og Park Stansa i utkanten av Middleton Park i England.

Historie endre

Anleggelse av banen for koltransport endre

 
Colliar, aquatint frå eit måleri av George Walker i hans bok Skikkar i Yorkshire, gravert av Robert Havell 1814, og viser ein Matteus Murray's damplokomotiv (Salamanca) på Middleton Railway

Det har vore drive utvinning av kol i Middleton sidan 1200-talet, frå Bell pit, gin pits og seinare daggruver eller horisontale stollar. Anne Leigh som var arvingen til Middleton Estates, gifta seg med Ralph Brandling frå Felling i nærleiken av Gateshead ved River Tyna. Dei budde i Gosforth og overlét drifta av Middleton gruvene til agentar. Charles Brandling var etterfølgjaren deira. Richard Humble frå Tyneside var frå 1754 hans agent. Brandling konkurrerte med Fentons i Rothwell som transporterar kol til Leeds via elva, noko som gav ein konkurransefordel i tilhøve til gruvene i Middleton. Humble fann ein løysinga ved å byggja ein gruvebane, noko som forresten var vanleg der han kom frå i Nord-England. Den første gruvebanen vart bygd i 1755, og kryssa Brandling før den gjekk ut til kaiene ved elvebreidda langs Thwaite Gate.[1]

I 1757 foreslo han å byggja ein gruvebane mot Leeds. For å sikra at den skulle verta varig sokne Brandling å få den ratifiserte i-en ein parlamentslov (Act of Parliament), (31 Geo.2, c.xxii, 9. juni 1758). Detta var den første parlamentslov for bygging av ei jarnbane.[2]

Billeg kol frå Middleton gjorde at Leeds gradvis utvikla seg til å verta eit sentrum for utvikling av næringar som trong kol som varmekjelde. Dette førte til produksjon og tilarbeiding av blant annan keramikk, murstein, glas, metall og brygging, eller kol vart brukt som energikjelde for møller og fabrikkar.

Innføring av damplokomotiv endre

 
Damplokomotivet Salamanca

I på byrjinga av 1800-talet var det vanskelege tider for koltransporten på banen. På grunn av Napoleonskrigene vart hæren ein stor oppkjøpar av arbeidshestar og fôr, noko som gav prisstiging på dette, og tilsvarande auka transportkostnader for Middleton Colliery. Verksemda vart nøydd til å vurdera andre transportmetodar og ein fekk ida om dampdrivne tog.

I 1812 vart Middleton Railway den første kommersielle jarnbana som lukkast med damplokomotiv. Ingeniøren John Blenkinsop meinte at eit damplokomotivet som var lett nok til ikkje å brekka skinna av støpejern ikkje ville ha tilstrekkeleg adhesjon. Følgjeleg endra han sporet og anbrakte tannstang på den eine sida. Dette patenterte han i 1811 (den første tannstangbane), dermed nærma han seg ingeniøren Matthew Murray Fenton, Murray and Wood, i Holbeck, i å utforma eit lokomotiv med pinjong tilpassa banen. Murray's design baserte seg på Richard Trevithick's Catch Me Who Can, men tilpassa Blenkinsop's tannstangsystem. Sannsynlegvis vart lokomotivet kalla Salamanca. Dette lokomotivet frå 1812 var det første med to sylindrar. Stempla som gjekk opp og ned i kvar sin sylinder var knytt til seg ein veivaksling i rett vinkel, slik at maskina skulle kunna starta uansett der den stansa.[3]

I 1812 var Salamanca det første kommersielle damplokomotiv som fungerte vellukka. Tre andre lokomotiv hadde vorte bygd før det som vart teke i bruk for Middleton kolgruver, og jarnbana vart betent av lokomotiv i meir enn tjue år. Ei rekkje andre nyvinningar kan påkallast å koma frå denne jarnbanedrifta. Som den første banen som brukte damplokomotiv for godstog var den òg den første linja som tilsette ein lokomotivføre. #Den første profesjonelle lokomotivføra i verda var den tidlegare gruvearbeidaren James Hewitt. Han hadde fått sin opplært av Fenton, Murray & Wood's forsøksføre.[4] Den første som vart drepe i ei jarnbaneulukke var høgst sannsynleg den 13 år gamle guten John Bruce. Han vart køyrd i hjel då han i februar 1813 løp langs spora. Avisa Leeds Mercury rapportert at dette vil «fungera som ei åtvaring til andre».[5]

David Joy (1825–1903) var liten gut då han såg toget, men vart ikkje så imponert. Han gav denne skildringa av toget: «Vi budde i Hunslet Lane, London Road, der den gamle kolbanen frå Middleton Pits i Leeds køyrde bak huset vårt litt unna, og vi vann til å sjå damp frå lokomotivet stiga over trea. Eg hugsar eg gjekk med min dadda, som heldt handa (eg måtte strekkja handa opp til ho, sidan eg var så lite) medan vi stod og såg på lokomotivet med sit tog av kolvogner passarar. Vi vart fortalt at det ville koma opp som eit lyn, men det kom berre ruslande som ei lita kjerre.» Då han vart voksen vart han jarnbaneingeniør.[6]

Kjeleeksplosjonar og tilbakegang til hestar endre

Dampkjelen til Salamanca eksploderte den 28. februar 1818 og drepa lokomotivføraren. Som eit resultat av krafta i eksplosjonen vart «han drege, med stor kraft, til eit nærliggande område i ein avstand på hundre yards». Dette skjedde som eit resultatet av at føraren hadde tukla med tryggleiksventilen. Ein annan kjeleeksplosjon skjedde den 12. februar 1834 og igjen vart lokomotivføraren drepe. Denne gongen er den meste sannsynlege årsaka ein svært sliten kjele som ikkje var fagmessig reparert etter Blenkinsop's død. Lokomotivføraren som vart drepe ved dette høvet var Hewitt. Banedrift med damplokomotiv vart forlaten, og igjen tok hestetransporten over.

Attende til damplokomotiv endre

Damp vart gjeninnført i 1866 med lokomotiv frå det lokale firmaet Manning Wardle. I 1881 vart jarnbana omgjort til 4 ft 8 1/2 i (1,435 mm) sporvidde slik at den kunne koplast til Midland Railway. Andre tilknytingar var til Great Northern Railway i 1899 og sidespor betente transportbehovet til Robinson & Birdsells skrapyard og Clayton, Sons & Cos ingeniørverksemd.[7]

Middleton Estate & Colliery Co. vart ein del av National Coal Board i 1947. Ein viss rasjonalisering fann stad. Gjennomgangen ved bysenteret ved Kidacre Street vart stengd, og til slutt vart koltransporten konsentrert om strekninga frå GNR-sambandet til Broom Pit. Museumsfolk, spesielt frå Leeds University, fekk lov til ha sin verksemd i ein forlaten del av linja, mellom Moor Road og GNR-sambandet. Eigarane av banen då var Messrs. Clayton, Son & Co. Då Broom Pit vart stengt i 1968 stifta museumsfolka Middleton Railway Trust for å driva museumsjarnbane. Dei retta opp igjen Broom Pit opprettheldt kontinuerleg drift av banen.[8]

Omlegging til museumsdrift endre

 
The engine shed museum

I juni 1960 vart Middleton Railway den første jarnbana med standard sporvidde som vart overteke og drifta av frivillige utan betaling. Passasjertilbodet vart opphavleg gjeve i berre ei veke og var ein toetasjes vogn frå Swansea and Mumbles Railway (den største i Storbritannia med plass til 106 passasjerar). Denne vart trekt av eit diesellokomotiv frå 1931 frå Hunslet Engine Company like i nærleiken. Men frivillige frå Middleton Railway opererte deretter ein frakttjeneste frå september 1960 til 1983.

Regulær passasjerdrift byrja 1969.

Middleton Steam Railway har eit representativt utval av lokomotiv som er bygd i Jack Lane, Hunslet-området av dei kjende maskinfabrikantane i Leeds som John Fowler & Co., Hudswell Clarke, Hunslet Engine Company, Kitson & Co. og Manning Wardle. Eit av lokomotiva er "Sir Berkeley", som vart kjent i TV-versjonen av "Railway Children" i 1968. Lokomotivet er ått av Vintage Carriages Trust of Ingrow nær Keighley.

Banen og stasjonenen endre

Middleton Railway
0,59 km Hallam & Pontefract Line si
0,46 km Beza Road
Balm Road Branch
0,27 km Tulip Street
0.04 km Moor Road
former line towards city (removed)
0,00 km Museum & shed | Moor Road
0,16 km Motor- og vognoppbevaring
 
0,25 km M621 motorveg
0,39 km Dartmouth Branch
0.89 km John Charles Approach
0,95 km footbridge
Mellom John Charles Centre
og South Leeds High School
1,51 km Park Halt
1,54 km Enden til banen
Proposed extension into Middleton Park

Sjølv om banen med trafikk startar ved Moor Road, byrjar linja ved Balm Road Branch som går forbi Middleton Railway med Leeds - Sheffield linja til Hallam & Pontefract Line si. Tilkoplinga til hovudnettverket har likevel vorte lukka, slik at dette tilgjenget ikkje har vorte brukt sidan 1990. Denne delen av sporet kryssar Beza Road, Tulip Street og Moor Road. Dette høvet er for tida berre brukt ved spesielle høve sidan linja og sporvekslane treng oppgradering om dei skal vera i regulær nytte.

Nokre få meter frå Moor Road planovergang ligg Moor Road som er den viktigaste stasjonen til linja. Her ligg maskinhus museet og verkstader saman med ei enkelt plattform for tog. Staden var ein gong ein overgang mellom linja til Midland Railway via "Balm Road Branch" og linja til Kidacre Street kullgruve nær sentrum av byen.[9]

Frå avgangen ved Moor Road railway station er eit utval av lokomotiv og rullande materiell lagra før tunnelen. Tunnelen er den einaste som ligg på ruta og sørgjer at for jarnbana passera under motorveg M621. Den er rundt 263 føter (80 m) lang. Umiddelbart etter er kryssa med Dartmouth Branch er eit sidespor som ein gong gav ulike lokale industriføretak tilgjenge til hovudlinja. Dette vert av og til brukt under spesielle arrangement og har dei siste åra vorte brukt til opplæring av jernbanebeidere. Denne sidegrensa ligg nær det tidlegare sambandet til Great Northern line.

Fotogalleri endre

Kjelder endre

Referansar endre

  1. History of the Middleton Railway Leeds Eighth Edition (2004), p.6.
  2. «The History Of Middleton Railway – Still Going Full Steam Ahead». 1. juli 2015. 
  3. «NOTES AND EXTRACTS ON THE HISTORY OF THE LONDON & BIRMINGHAM RAILWAY. CHAPTER 2 DEVELOPMENT OF THE STEAM LOCOMOTIVE». 1. juli 2015. 
  4. A History of the Middleton Railway, Eighth Edition, Middleton Railway Trust Publication, ISBN 0-9516205-5-X
  5. Hamilton Ellis (1968). The Pictorial Encyclopedia of Railways. The Hamlyn Publishing Group. s. 20. 
  6. «Diaries of the Late David Joy; edited G.A. Sekon.. Railway Magazine 1908 Volumes 22 & 23». Steamindex. 2. januar 2008. Henta 18 september 2018. 
  7. «A Brief History of Clayton, Son & Co Ltd». Leedsengine.info. Henta 20. september 2018. 
  8. From Rag to Railway, Middleton Railway Trust, ISBN 978-0-9558264-5-0
  9. Old Ordnance Survey Maps, Hunslet 1905 Godfrey Edition, ISBN 978-0-85054-710-8

Bakgrunnsstoff endre