Politigrader i Noreg

Politigrader i Noreg er gradar brukt i Politi- og lensmannsetaten.

Gradane er inndelt i høgare gradar (politiembetsmenn) og lågare gradar (polititjenestemenn). Vanlegvis er det politijuristar som har høgare gradar, medan politiutdanna personar har lågare gradar i politiet. Unntaket er stillingen politiinspektør, som dei siste tiåra både har vore ein juriststilling på mellomnivå og samstundes den høgaste stillingen som politiutdanna kunne oppnå. For ikkje lenge sidan vart kravet til juridisk embetseksamen oppheva for andre høgare gradar òg (unnteke politiadvokat og politifullmektig), men utan juridisk embetseksamen får ein framleis sjeldan stilling som visepolitimesternivå eller høgare. Det er bere juristar som har påtalemakt og kan ta ut påtale i straffesaker.

Etter politiutdanning startar ein som politibetjent 1 (tidlegare konstabel). Politijuristar startar som politifullmektig. Etter minimum eitt år, oftast noko lenger, kan politifullmektigar kvalifisere seg til politiadvokat. Dette krev mellom anna at politijuristen har vore på kurs i regi av statsadvokane og at ein har godkjent juridisk tilleggsutdanning i regi av Politihøgskulen. Førstestatsadvokaten ved stadvokatembetet som politidistriktet høyrer til, må i tillegg ha funne politijuristen fagleg skikka til å kunne inneha utvida påtalekompetanse. Røynsle innan etterforkingleiing og -prosedyre vert vektlagt i denne samanhengen. Etter to år som politijurist kan ein få advokatløyve dersom ein har greidd det obligatoriske advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter.

Fagforeininga for juristar i politiet heiter Politijuristene. (Fram til 2008 var namnet Politiembedsmennenes Landsforening.) Fagforeininga for polititjenestemenn er Politiets Fellesforbund.

Dei fleste tilsette i Politi- og lensmannsetaten har ein grad, men det finnest også sivilt tilsette utanfor gradssystemet, slik som sakshandsamarar, rådgjevarar, økonomar, teknologar og ved Politihøgskulen aktuelle akademikarar. Bere tilsette med politigrader har generell politimyndigheit og kan kle seg i uniform.

Politigradene varierer i mykje frå land til land. Å integrere påtalemmakta i politiet som i Noreg gjer ein ikkje i dei fleste andre land.

Politiembetsmenn (høgare gradar)

Grad	Politidirektør	Assisterande politidirektør	Politimeister og Sysselmann	Visepolitimeister	Politiinspektør og Politiadvokat	Politiadvokat	Politifullmektig
Offisiell engelsk omsetting	National Police Commissioner	Assistant National Commissioner	Chief of Police	Deputy Chief of Police	Assistant Chief of Police	Police Prosecutor	Junior Police Prosecutor
Samsvarer med engelske gradar			Chief Constable	Deputy Chief Constable	Assistant Chief Constable	-	-
Skulder- distinksjon

Polititjenestemenn (lågare gradar)

Grad	Politistasjonssjef og Lensmann	Politioverbetjent	Politiførstebetjent	Politibetjent 3 tidlegare: politibetjent	Politibetjent 2 tidlegare: overkonstabel	Politibetjent 1 tidlegare: konstabel	Politi- reserven
Offisiell engelsk omsetting	Chief Superintendent	Superintendent	Chief Inspector	Inspector	Sergeant	Police Constable	Police Reserve
Samsvarer med engelske gradar	Chief Superintendent	Superintendent	Chief Inspector	Inspector	Sergeant	Police Constable	Police Reserve
Skulder- distinksjon

Kjelde

Wikipedia bokmål