Senufo-språk

Senufo-språk er ei gruppe på 15 språk som blir snakka av totalt 2,7 millionar menneske i Burkina Faso, Elfenbeinskysten, Mali og Ghana. Senufo er ei av undergruppene av volta-kongo-språka, ei undergruppe av den store nigerkordofanske språkfamilien.

Senufospråk
Klassifisering:	Nigerkongo Atlantiskkongo Senufo
Vidare inndeling:	Suppire-mamara Karaboro Senari Palaka Tagwana-djimini Nafaanra
Tala i:	Elfenbenskysten Mali Burkina Faso Ghana
Talarar:	1,5–2,7 millionar
Kart som viser områda der ein snakkar senufospråk i grønt, og namna på nokre tilgrensande språk.

Det største senufospråket er cebara med ein million talarar; andre senufo-språk er supyire, mamara, shempire, tagwana, djimini og syenara. Senufospråka blir delte inn i tre hovudgreiner ( William-Blench 2000):

• Senufo
  • Nord-Senufo eller Supyire-Mamara
    • Supyire (350 000 talarar)
    • Mamara (Mianka) (700 000)
    • Schempire (100 000)
    • Nanerige (50 000)
    • Tagba (Sucite, Sicite) (35 000)
  • Sentral-Senufo
    • Karaboro
      • Kar (Ost-Karaboro) (40 000)
      • Syer-Tenyer (West-Karaboro) (30 000)
    • Senari
      • Cebaara (1 mill)
      • Sjenara (140 000)
      • Senara (Senari, Syenere) (50 000)
      • Niarafolo (40 000)
    • Kpalaga
      • Kpalaga (Palaka) (8 000)
  • Sør-Senufo
    • Tagwana-Djimini
      • Tagwana (140 000)
      • Djimini (100 000)
    • Nafaanra
      • Nafaanra (45 000)

Litteratur

Referanselitteratur

• Carlson, Robert (1994) A Grammar of Supyire. Berlin/New York: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-014057-8.
• Carlson, Robert (1997) The Senufo Languages. CP/CV 2: Actes du CILG1, 23–42.
• Claudi, Ulrike (1993) Die Stellung von Verb und Objekt in Niger-Kongo-Sprachen. Universität Köln, Afrikanistische Monographien 1.
• Garber, Anne (1980) 'Word order change and the Senufo languages.' In Studies in the Linguistic Sciences, 10, 1, 45–57.
• Garber, Anne (1987) A Tonal Analysis of Senufo: Sucite dialect (Gur; Burkina Faso). PhD dissertation, Urbana: University of Illinois / Ann Arbor: UMI.
• Garber, Anne (1991) 'The phonological structure of the Senufo word (Sicite)', Journal of West African Languages, 21, 2, 3–20.
• Manessy, Gabriel (1996a) 'La determination nominal en sénoufo', Linguistique Africaine, 16, 53–68.
• Manessy, Gabriel (1996b) 'Observations sur la classification nominale en sénoufo', Afrika und Übersee, 79, 21–35.
• Mills, Elizabeth (1984) Senoufo phonology, discourse to syllabe (a prosodic approach) SIL publications in linguistics (ISSN 1040-0850), 72.

Litteratur om klassifisering

• Bendor-Samuel, John (1971) 'Niger-Congo: Gur' i: Thomas Sebeok & Jack Berry (eds.), Linguistics in sub-saharan Africa (Current trends in linguistics 7), The Hauge/Paris: Mouton, 141–178.
• Delafosse, Maurice (1904) Vocabulaires comparatifs de plus de 60 langues ou dialects parlés à la Côte d' Ivoire ou dans les régions limitrophes (avec des notes linguistiques et ethnologiques, une bibliographie et une carte). Paris: Leroux.
• Greenberg, Joseph (1963) The Languages of Africa. Mouton, The Hague and Indiana University Center, Bloomington.
• Manessy, Gabriel (1975) Les langues Oti-Volta. Paris: SELAF.
• Mensah, E.N.A. and Z. Tchagbale (1983) Atlas des langues Gur de Côte d’Ivoire. Abidjan: Institut de Linguistique Applique.
• Westermann, Diedrich & Bryan, M.A. (1970 [1952]). The Languages of West Africa. Oxford: International African Institute/Oxford University Press.
• Williamson, Kay & Blench, Roger (2000) 'Niger-Congo', i Heine, Bernd & Nurse, Derek (red.) African languages: an introduction, Cambridge: Cambridge University Press, 11—42.

Bakgrunnsstoff

• Ernst Kausen, Die Klassifikation der Senufo-Sprachen innerhalb des Niger-Kongo (DOC; 232 kB)
• Senufo-Sprachen im Ethnologue