Sofie av Noreg og Sverige
Sofie av Noreg og Sverige (9. juli 1836–30. desember 1913) var dronning av Noreg og Sverige. Ho var dotter av hertug Vilhelm I av Nassau og prinsesse Pauline av Württemberg i hertugdømmet Nassau. Sofia gifta seg med den framtidige kong Oscar II den 6. juni 1857 på slottet i Wiesbaden-Biebrich. I Sverige brukte ho namneforma Sophia, i Noreg Sophie.
| Sofie av Noreg og Sverige | |
 Dronning Sofie av Noreg og Sverige måla av Anders Zorn | |
| Fødd | Sophia Wilhelmine Marianne Henriette von Nassau 9. juli 1836 Wiesbaden-Biebrich |
|---|---|
| Død | 30. desember 1913 (77 år) Stockholm |
| Tittel | Dronning av Noreg og Sverige |
| Alle titlar | kongegemalinne, Hereditary Princess, prinsesse |
| Fullt namn | Sophie (Sophia) av Nassau |
| Hus eller slekt | Huset Nassau-Weilburg og Huset Bernadotte |
| Gravstad | Riddarholmskyrkan |
| Mor | Pauline av Württemberg |
| Far | Vilhelm I av Nassau |
| Ektefelle | Oscar II |
| Barn | Gustav V av Sverige, Oscar Bernadotte, Carl av Sverige, hertug av Västergötland, Prins Eugen |
Sofie var liberal og hadde ein modererande innverknad på mannen sin, blant anna ved krisesituasjonane i unionen mellom Sverige og Noreg. Ho var sterkt skeptisk til den tyske keisaren Vilhelm II, som ho rekna som militaristisk. Dronning Sofie var under sommarferiane i perioden 1892-1904 i Noreg, på garden Skinnarbøl ved Kongsvinger. Som noregsven bidrog ho til at det ikkje vart krig mellom Sverige og Noreg ved unionsoppløysinga i 1905.
I Oslo er Sofies gate og Sofies plass oppkalla etter henne, og det er òg Dronningfossen i Hoffselva vest i byen. Ho gav namnet sitt til institusjonen Sophies Minde, som opna i Skådalen i Oslo i 1902 etter at ho og kong Oscar i 1897 hadde gjeve eit innsamla fond til Arbeidsskole for Vanføre som var skipa i 1892 av systrene Agnes og Nanna Fleischer. Institusjonen vart i nyare tid ein del av Oslo universitetssykehus HF.