Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 15, 2016

Io eller Jupiter I er en av Jupiters måner. Io er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene rundt Jupiter. Den har en diameter på 3.462 km, og er den fjerde største månen i solsystemet.

Med over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten.

Io spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling på 1600- og 1700-tallet. Månen ble oppdaget av Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator. Les mer…