Anna Kreetz (fødd 1840) var ein tyskfødd norsk fotograf og grunnleggjar av Anna Kreetz industri- og husflidsskole.[1] Ho starta skulen i 1883 med økonomisk støtte frå Brennevinssamlaget i Bergen.[2] I 1899 overtok Bergen kommune skulen og dreiv den vidare som Bergen kommunale kvinnelige industriskole.

Anna Kreetz
Statsborgarskap Noreg
Fødd 1840 (184 år)
Yrke lærar, fotograf
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening

Kreetz dreiv fotoatelier i Oslo saman med Marthine Lund frå 1865 og omtrent fram til 1870.[3] På byrjinga av 1870-talet byrja ho som lærar ved Christiania Arbeidersamfunds husflidsskole. Omfanget av verksemda hennar som lærar der er ukjent, men ho arbeida der fram til 1878. I den same perioden reiste ho også rundt i Noreg som kurshaldar, blant anna i fletting av stråarbeid.[4] I 1872 mottok ho økonomisk støtte frå kong Oskar II til å foreta studiereiser til Sverige, Danmark, Tyskland og Holland.[4] Ho representerte Noreg på Verdsutstillinga i Philadelphia i 1876, og fekk då ein medalje for sine arbeid i fjør.[4] Ho hadde vore i Danmark i 1872 for å gå kurs i fjørarbeid, med reisestipend frå den norske stat.[4] Eksemplar på slike fjørarbeid var vifter og damekåper.[5]

Kreetz var den einaste kvinna blant 35 personar som mottok reisestipend frå den norske stat for å dra til Verdsutstillinga i Paris i 1878; på det tidspunktet budde ho framleis i Kristiania.[6] I 1882 fekk ho avslag frå Stortinget på ein søknad om støtte til det som i stortingsprotokollen for 1882 kallast «Anna Kreetz' Skole for Husflidslærerinder».[7] Årsaka til avslaget var at Christiania allereie hadde ein tilsvarande skule. Dette førte til at Anna Kreetz flytta til Bergen for å etablere ein husflidsskule der.[4] Ho starta opp skulen i Bergen i 1883.[1] Frå 1883 og i åra framover løyvde Stortinget årleg støtte til drifta av det som i stortingsprotokollene skiftevis kallast «Anna Kreetz' Lærerindeskole i Bergen» og «Anna Kreetz' Industriskole i Bergen».[7]

Kreetz var medstiftar av Bergen Kvinnesaksforening i 1885 og medlem av det fyrste styret.[8]

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 «Krohnsminde videregående skole | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Henta 16. oktober 2020. «Krohnsminde videregående skole, Kiellands gate 10, opprettet 1982, bygningen (ark. B. Dybwad Brochmann) tatt i bruk 1977. Skolen kom i stand ved sammenslåing av Bergens Husmorskole, som startet 1914 i Møhlenprisbakken 12, og Bergens kommunale kvindelige Industriskole, startet av Anna Kreetz som privat industri- og husflidskole 1883, overtatt av kommunen 1899. --- Dette innlegget ble skrevet i Videregående skoler, 25/01/2001 av Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.» 
  2. «Brennevinssamlaget | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Henta 16. oktober 2020. «Overskuddet av omsetningen skulle, med unntak av et beskjedent utbytte til aksjonærene, gå til allmennyttig virksomhet, og fra 1894 tilfalt hele overskuddet staten og kommunen. Brennevinssamlaget ble hurtig en pengemaskin og bidro i sin funksjonstid med store summer til sosiale, allmennyttige, kulturelle og idrettslige formål i Bergen, ved siden av å yte tilskudd til veier og sikring av verneverdige eiendommer, bl.a. Muren. (---) Bergen kvindelige industriskole (etablert 1883 av Anna Kreetz) fikk økonomisk starthjelp av Samlaget.» 
  3. «Kreetz, Anna». digitaltmuseum.org (på norsk bokmål). Henta 16. oktober 2020. «Født i Tyskland, ugift. Kompanjong i "Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier". Ble senere skolebestyrerinne i Bergen. Virkesteder: 1865 ca-1870: Oslo; Grændsen 19» 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Ingeborg Glambek. «Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Henta 16. oktober 2020. 
  5. «Landbrugsmødet i Christiania 1877. Katalog nr. 4. Hovedafdeling VII: Husflidsarbeider og Husfliden under Arbeide». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1877. s. 37. Henta 16. oktober 2020. «2 Vifter; 1 Damekaabe : Fjæderarbeide af Anna Kreetz» 
  6. «Beretninger om Norges deltagelse i Verdensudstillingen 1878 i Paris». Nasjonalbiblioteket www.nb.no. B. M. Bentzens Bogtrykkeri. 1880. Henta 16. oktober 2020. 
  7. 7,0 7,1 «Hovedregister til Storthingsforhandlinger 1871-1891». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Stortinget. Henta 16. oktober 2020. 
  8. Bergens Tidende. 22. april 1885.