Hengselledd eller ginglymus (articulatio ginglymus) er eit ledd der dei motståande leddflatene er forma på ein slik måte at dei berre kan røre seg langs éin akse og i eitt plan.[1][2] Leddflatene er bundne saman av sterke kollateralligament.

1: Kuleledd; 2: Eggledd; 3: Sadelledd; 4: Hengselledd; 5: Glideledd
Metakarpofalangealleddet øvst, fylgd av dei tre interfalangealledda. Sistnemnde er hengselledd.

Døme på hengselledd er interfalangealledda i hendene og dei i føtene, og leddet mellom overarmsbeinet og olbogebeinet. Kneleddet og ankelleddet er også hengselledd, men til dels avvikande fordi desse kan dreie og flytte seg sidelengs. Kneet er også det største hengselleddet i menneskekroppen.

Hengselledd og glideledd er sylindriske ledd,[3] det vil seie at dei kan røre seg langs ein enkelt akse, og i tillegg dreie rundt han. Hengselledd liknar på sadelledd, men har mindre rørslefridom.[4]

Andre ting som verkar som eit hengselledd er dørhandtak, skapdører og hundeluker.

Spiralledd eller skrueledd er ein type hengselledd der høgda og djupna i dei motståande leddflatene saman former delar av ein spiral.

Kjelder

endre
  1. Holck, Per (13. februar 2009). «hengselledd». sml.snl.no. Store norske leksikon. Henta 23. november 2016. 
  2. Holck, Per (13. februar 2009). «ginglymus». sml.snl.no. Store norske leksikon. Henta 23. november 2016. 
  3. Platzer, Werner (2008); Color Atlas of Human Anatomy, volum 1, s. 28.
  4. Rogers, Kara (2010); Bone and Muscle: Structure, Force, and Motion, s.157.

Bakgrunnsstoff

endre
  Commons har multimedium som gjeld: Hengselledd
  Denne anatomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.