Baby Andrea Johannessen (23. februar 19265. november 2016)[1][2] var ein norsk høgrepolitikar, organisasjonskvinne, kvinnesaksforkjempar og journalist. Ho hadde ei lang rekkje med verv i Høgre, Norsk Kvinnesaksforening, Europarørsla, Den katolske kyrkja i Noreg, Noregs Kristne Råd, Riksmålsforbundet og fleire andre organisasjonar, og var aktiv i den offentlege debatten i Noreg gjennom fleire tiår. Ho var ein av deltakarane i det mykje omtala kvinnekuppet i Asker 1971.

Baby Johannessen
Statsborgarskap Noreg
Fødd 23. februar 1926
Bergen
Død

5. november 2016 (90 år)

Yrke journalist, politikar, kvinnesaksforkjemper
Politisk parti Høgre
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening, Europabevegelsen i Noreg, Riksmålsforbundet, Den romersk-katolske kyrkja, Norges Kristne Råd

Liv og virke

endre

Etter studium i statsvitskap arbeidde Johannessen som journalist og redaksjonssekretær i Norsk Ukeblad (1960–61), Illustrert Familieblad (1961–62), Arbeidsgiveren (1964–79) og Skoleforum (fra 1979),[1] og var bidragsytar til tidsskriftet St. Olav.

Johannessen hadde ei rekkje verv i kvinnerørsla i 1960- og 1970-åra, bl.a. som landsstyremedlem, sentralstyremedlem og sekretær i Norsk Kvinnesaksforening, redaksjonssekretær i Kvinnesaksnytt og som styremedlem i lokallaget Oslo Kvinnesaksforening. Ho var aktivt engasjert i Høgres kvinnerørsle, og var blant anna med i likestillingsutvalet til Høgre som avgav innstillinga Likestilling – likeverd – likeansvar.

Johannessen var svært aktiv i Europarørsla tidleg i 1970-åra, og i forkant av EU-avrøystinga i 1994 var ho igjen aktiv i Europarørsla, blant anna som grunnleggjar av Europarørsla i Asker og Bærum, eit av dei største lokallaga i organisasjonen.[3][4]

Johannessen konverterte til katolisismen i 1960-åra og var aktiv i Den katolske kyrkja i Noreg, blant anna som delegat til fleire kongressar for katolske legfolk og som representant i Noregs Kristne Råd (1991–1999);[5][6][7] ho deltok ofte i offentleg debatt om den katolske kyrkja, med kritiske synspunkt på kvinnesynet til kyrkja og markerte seg heilt frå 1960-åra som tilhengjar av modernisering av kyrkja, og blei skildra som «en av de mest frittalende katolikker i Norge»;[8] ho var aktiv i den reformvennlege kyrkjegruppa Også vi er Kirken og engasjerte seg blant anna for kvinnelege katolske prestar og at prestar skulle kunne gifte seg.[9][10]

I 1973 trekte Johannessen seg som sekretær og sentralstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening etter usemje med resten av sentralstyret om abortsaka.[11][12] Ho var i 1970- og 1980-åra ein av dei fremste kvinnelege politikarane i Asker Høgre, og blei i 1974 1. nestleiar («1. viseformann»);[13] i 1989 melde ho og to andre kvinner seg ut av Asker Høyre, og grunngav det med at det var vanskeleg for kvinner å nå fram med sitt syn i partiet, og ho blei då skildra som ein av dei mest sentrale kvinnene i Asker Høgre.[14] Ho hadde også styreverv i Asker Riksmålsforening og Asker kunstforening. Johannessen deltok i samfunnsdebatten om et stort tal tema; Morgenbladet omtala ho i 1979 som «den alltid årvåkne og tidvis refsende Baby Johannessen».[15]

Kjelder

endre
  1. 1,0 1,1 Pressefolk 1990. Institutt for journalistikk. 1990. s. 138. ISBN 8271470876. 
  2. «Minnesidefor Baby Andrea Johannessen». jolstad.vareminnesider.no (på norsk bokmål). Henta 7. mars 2020. 
  3. «Regn med den nye Europabevegelsen». Asker og Bærums budstikke. 25. november 1991. s. 4. 
  4. «Verbal dame med sans for Europa». Asker og Bærums budstikke. 29. november 1991. s. 4. 
  5. Johannessen
  6. Morgenbladet. 23. februar 1976. s. 9. 
  7. Asker og Bærums budstikke. 24. oktober 1998. s. 10. 
  8. «Katolsk forum om kirkens kvinnesyn». Nordlys. 1999-05-10. s. 20. 
  9. Aftenposten. 19. mai 2001. s. 22. 
  10. «Ingen typisk 80-åring». Budstikka. 23. februar 2006. s. 51. 
  11. «Sekretæren går av». Kvinnesaksnytt nr. 2, 1973
  12. Aftenposten. 6. november 1974. s. 4. 
  13. Asker og Bærums budstikke. 11. desember 1974. s. 4. 
  14. «Misfornøyde Høyre-kvinner utmeldt». Asker og Bærums budstikke. 6. februar 1989. s. 1 og 4. 
  15. Morgenbladet. 9. januar 1979. s. 2.