Barsel (latin puerperium) er tida under og like etter ein barnefødsel.[1] Innan obstetrikk reknar ein barselperioden som dei første seks vekene etter ein fødsel.[2] Ei kvinne som er i denne perioden kan ein kalla ei barselkvinne eller barselkone.[3] I løpet av barseltida endrar kvinnekroppen seg tilbake til ein ikkje-gravid tilstand gjennom endringar som hormonnivået og livmorstorleiken.[4] Samtidig byrjar mjølkeproduksjonen.[5]

Barselkvinne med den nyfødde sonen sin.

Verdshelseorganisasjonen (WHO) har omtalt barseltida som den mest kritiske men likevel også den mest oversette delen av liva til både mor og barn; dei fleste dødsfall for begge gruppene finn stad i denne perioden.[6] I barseltida er det mellom anna risiko for stor bløding,[7] infeksjon[6] og blodpropp.[5] Det er også mogleg å utvikla visse psykiske lidingar som fødselsdepresjon, posttraumatisk stressliding (PTSD) og i nokre sjeldne høve postpartumpsykose.[8]

Soge endre

Ordet «barsel» er avleidd av «barnsøl», og viste opphavleg til feiringa av ein barnefødsel, gjerne ved dåpen. I Noreg har det også vore skikk å vitja barselkoner og gje dei nærande mat, som barselgraut.[3]

Sjå òg endre

Kjelder endre

  1. Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000 (uppslagsord Barnsäng)
  2. Romano M, Cacciatore A, Giordano R, La Rosa B (April 2010). «Postpartum period: three distinct but continuous phases». Journal of Prenatal Medicine 4 (2): 22–5. PMC 3279173. PMID 22439056. 
  3. 3,0 3,1 Dybdahl, Audun (8. oktober 2018). «barsel». Store norske leksikon (på norsk). 
  4. Kansky C (juli 2016). «Normal and Abnormal Puerperium: Overview, Routine Postpartum Care, Hemorrhage». Medscape. 
  5. 5,0 5,1 «barsel». Store medisinske leksikon (på norsk). 8. juli 2019. 
  6. 6,0 6,1 WHO. «WHO recommendations on postnatal care of the mother and newborn». WHO. Henta 22. desember 2014. 
  7. Weeks, A (Januar 2015). «The prevention and treatment of postpartum haemorrhage: what do we know, and where do we go to next?». BJOG : An International Journal of Obstetrics and Gynaecology 122 (2): 202–10. PMID 25289730. doi:10.1111/1471-0528.13098. 
  8. Dobson V, Sales B (2000). «The Science of Infanticide and Mental Illness». Psychology, Public Policy, and Law 6 (4): 1098–1112. doi:10.1037/1076-8971.6.4.1098. 
  Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.