Det straumlinja systemet for translitterasjon av bulgarsk
Det straumlinja systemet for translitterasjon av bulgarsk (bulgarsk Обтекаема система, engelsk Streamlined System) vart skapt av Lyubomir Ivanov i matematisk institutt ved det bulgarske vitskapsakademiet i 1995.[1][2][3]
Systemet vart offisielt vedteke av regjeringa i 2000[4][5][6] og 2006,[7] og la grunnlaget for den bulgarske translitterasjonslova av 2009.[8][9]
Det straumlinja systemet vart vedtatt brukt også av SN i 2012,[10] og til offentlig bruk i USA og Storbritannia, etter BGN og PCGN i 2013.[11] Ivanov har foreslått å bruka si tilnærming til translitterasjon også for andre kyrilliske alfabet, spesielt det russiske alfabetet.[12]
| А A |
Б B |
В V |
Г G |
Д D |
Е E |
Ж ZH |
З Z |
И I |
Й Y |
| К K |
Л L |
М M |
Н N |
О O |
П P |
Р R |
С S |
Т T |
У U |
| Ф F |
Х H |
Ц TS |
Ч CH |
Ш SH |
Щ SHT |
Ъ A |
Ь Y |
Ю YU |
Я YA |
Det direkte systemet liknar det tidlegare systemet til BGN/PCGN frå 1952 for translitterasjon av bulgarsk, som som var offisielt i USA og Storbritannia til 2013. Hovudforskjellen er at BGN/PCGN translitterer kyrilliske bokstavar Х, Ь og Ъ med KH, ’ (apostrof) og Ŭ, medan det straumlinja systemet brukar H, Y og A.[13]
Illustrasjon
endre- Døme. (Artikkel 1 i menneskerettsfråsegna):
| Всички хора се раждат свободни и равни по достойнство и права. Те са надарени |
Vsichki hora se razhdat svobodni i ravni po dostoynstvo i prava. Te sa nadareni |
Bruk av systemet for å få bulgarsk tekst att
endreSystemet går ikkje to vegar fordi А, Ж, Й, Ц, Ш, Щ, Ю, Я translitterer på høvesvis same måten som Ъ, ЗХ, Ь, ТС, СХ,ШТ, ЙУ, ЙА. Ein hjelpevariant av systemet som går to vegar er foreslått av L. Ivanov, D. Skordev og D. Dobrev. Dette kan nyttast i spesielle tilfelle.[14]
Sjå òg
endreReferansar
endre- ↑ L.L. Ivanov, Toponymic Guidelines for Antarctica, Antarctic Place-names Commission of Bulgaria, Sofia, 1995. (engelsk)
- ↑ M. Gaidarska, The Current State of the Transliteration of Bulgarian Names into English in Popular Practice, Contrastive Linguistics, XXII, 1998, 112, pp. 69-84. (engelsk)
- ↑ Inventaire des outils de romanisation. Bibliothèque et Archives Canada. Ottawa 2006. (fransk)
- ↑ Regelverket for å gi identitetsdokumenter, Statsbladet 14, 2000. (bulgarsk)
- ↑ L.L. Ivanov, On the Romanization of Bulgarian and English, Contrastive Linguistics, XXVIII, 2003, 2, pp. 109-118. ISSN: 0204-8701; Errata, id., XXIX, 2004, 1, p. 157. (engelsk)
- ↑ Andreev A., I. Derzhanski eds. Bulgarian Academy of Sciences: Institute of Mathematics and Informatics, founded 1947. Sofia: Multiprint Ltd., 2007. 64 pp. (bulgarsk, engelsk) ISBN 978-954-8986-27-4
- ↑ United Nations Document E/CONF.98/CRP.71. 17. august 2007. (engelsk)
- ↑ Statsbladet 19, 13 mars 2009. (bulgarsk)
- ↑ G. Selvelli. Su alcuni aspetti ideologici dei sistemi di traslitterazione degli alfabeti cirillici nei Balcani. Arkivert 2016-06-24 ved Wayback Machine. Studi Slavistici XII (2015). pp. 159–180. (italiensk)
- ↑ Bulgarian. Report on the Current Status of United Nations Romanization Systems for Geographical Names. Compiled by the UNGEGN Working Group on Romanization Systems. Version 4.0, February 2013.
- ↑ Romanization System for Bulgarian: BGN/PCGN 2013 System. National Geospatial-Intelligence Agency, September 2014.
- ↑ Ivanov, L. Streamlined Romanization of Russian Cyrillic. Contrastive Linguistics. XLII (2017) No. 2. pp. 66-73. ISSN 0204-8701
- ↑ USBGN, Romanization Systems and Roman-Script Spelling Conventions, 1994, pp.15-16. (engelsk)
- ↑ L. Ivanov, D. Skordev and D. Dobrev. The New National Standard for the Romanization of Bulgarian. Mathematica Balkanica. New Series Vol. 24, 2010, Fasc. 1-2. s. 121-130. ISSN 0205-3217