Wikipedia

Dorothy Ward

Dorothy Ward (26. april 1890–30. mars 1987) var ein engelsk skodespelar som spesialiserte seg på pantomime, der ho spelte hovudrolla som ein gut, medan mannen hennar Shaun Glenville spelte dame-roller.[1][2] Ho hadde ein suksessrik karriere over 52 år, og spelte i over 40 pantomimar mellom 1905 og 1957.

Dorothy Ward

Fødd26. april 1890
FødestadAston
Død30. mars 1987 (96 år)
Verka somsongar
BornPeter Glenville

Bakgrunn og tidleg karriere endre

 
Ward som Prince Charming i Cinderella (1906)

Ward var fødd i Aston (no ein del av Birmingham) i Warwickshire i 1890 som dotter av Eliza (fødd Millichamp, 1867-1946) og Edwin Ward (f. 1866), ein flaskegrossist.[1][3][2] Då ho var 14 år blei ho tatt med for å sjå Jack and the Beanstalk med Ada Reeve i hovudguterolla, og ho bestemte seg for å driva med pantomime. Ho debuterte på scenen ved Alexandra Theatre i Birmingham i 1905, 15 år gamal, som Zenobia i pantomimen Bluebeard.[1]

Etter at ho hadde suksess i denne rolla fekk War tilbod frå Robert Courtneidge om rolla som Betty i den edvardianske musikalske komedien The Dairymaids ved Apollo Theatre i London (1906) i lag med Phyllis Dare og Walter Passmore.[4][5] Under julsesongen 1906 var ho Dandini i pantomimen Cinderella i Edinburgh, der ho var reserve for rolla som Prince Charming. Då hovudspelaren i rolla blei sjuk fekk Ward sin fyrste sjanse til å spela ei hovudrolle. Ho skapte deretter den ikkje-talande rolla som Etoff i Edward German sin komiske opera Tom Jones ved Apollo Theatre i London (1907), og i 1908 spelte ho prinsessa Helene i operetta A Waltz Dream ved Hicks Theatre.[6][7][8] Dette blei følgt av George Edwarde sin produksjon av Havana på Gaiety Theatre,[8] før ho blei med i The Gay Gordons på Aldwych Theatre.[2]

Ward spelte Robin Hood i pantomimen Babes in the Wood ved Prince of Wales Theatre i Birmingham (1909-10), og deretter tittelrolla i pantomimen Little Jack Horner i Newcastle (1910-11), der dame-rolla blei spelt av den unge irske skodespelaren Shaun Glenville. Dei gifta seg i 1911.[9] Sonen deira var skodespelaren og regissøren Peter Glenville (1913-1996).[2]

Toppår endre

 
Dorothy Ward som Cora Angélique i The Whirl of New York (1921)

Ward blei rekna som ei av dei fremste skodespelarane i rolla som principal boy, medan Glenville var kjend som ei pantomime-dame utan like.[10] I 50 år spelte dei derfor ofte mor og son i ulike pantomimar.[2] Dei opptredde saman i slike stykke fram til 1914, då Ward fekk rolla som Louise med Fay Compton og Cicely Courtneidge i The Cinema Star, som turnerte i provinsene før det opna på Shaftesbury Theatre i London. I 1916 var ho med i We're All In It ved London Hippodrome, og turnert gjennom heile 1917 før ho blei gjenforeint med Glenville i Happy Go Lucky (1918).[2] I store delar av 1921 var ho saman med mannen i New York der ho spelte Phoebe Throssel i Quality Street på Shubert Theatre og Cora Angélique i The Whirl of New York ved Winter Garden Theatre.[2]

Ward og Glenville hadde fått roller i Mother Goose ved Alhambra Theatre i Glasgow til julepantominen i 1921. Like før blei Ward henta inn for å erstatta Clarice Mayne i Jack and the Beanstalk ved London Hippodrome mot George Robey. I 1926 var paret med i The Apache ved Theatre Royal i Newcastle før dei drog på turné med stykket, og opna med det på London Palladium i 1927. Seinare var dei på turné med The Blue Train. Ward var Cora Angélique i ei gjenoppsetting av The Belle of New York på Daly's Theatre i London (1931), og følgde dette som Lady Holyrood i ei gjenoppsetting av Florodora. Seinare var ho Nan i A Country Girl, følgd av The Duches of Dantzic. Ho avslutta 1932-sesongen med Glenville i La poupée.[2]

Då andre verdskrigen braut ut var Ward blant dei fyrste underhaldarane som blei med i ENSA, og reiste til Frankrike der ho underheldt troppane.[2] No var paret blitt ganske rike, og åtte mellom anna ein Rolls Royce.

Frå oktober 1944 til januar 1945 spelte Ward Loretta Zelma i Meet Me Victoria ved Victoria Palace Theatre, mot Lupino Lane.[11] På 1950-talet byrja ho å tenke på om ho kunne halde fram med å spela rolla som ung gut meor. I 1957 hadde ho sin siste opptreden i denne rolla, i Dick Whittington ved Pavilion Theatre i Liverpool. Ho var då 66 år, og enda med dette ein karriere der ho hadde spela principal boy nesten kontinuerleg sidan 1905.[2]

Songar og innspelingar endre

 
Sheet musikk cover for "Open Your Heart And Let The Sunshine In" (1920)

I løpet av karrieren sin framførte Ward ei rekkje songar skrivne av ein venn av henne og Glenville, Fred Godfrey, mellom anna «Meet Me Jenny When The Sun Goes Down» i ein pantomime i Belfast i 1908. Ward er kjend for å ha spelt inn fire Godfrey-låtar: «Blue Eyes» (Regal G-7170, 1915); «Tommy's Learning French» (Regel G-7219, 1915); «I Love My Motherland» (RegalG-7418, 1916); og «Take Me Back To Dear Old Blighty» (Retal G-7398, 1916). Ho song òg songane hans «It's the Way They Have In The Navy» (1914); «I'm Coming Back to Old Kilkenny» (1915); «Take Me Back to Your Heart» (1916); «You Were The First One to Teach Me to Love» (1911); «Down Texas Way» (1917); «Open Your Heart And Let The Sunshine In» (1920); «Till You Come Back Again» (1926); «Arm In Arm Together» (1931) og «There Is Always A Silver Lining» (1939).[12]

Seinare år endre

Ward og mannen slo seg ned i London i 1957, der Glenville døydde i 1968.[13]

Dorothy Ward døydde i Hendon i London den 30. mars 1987, 96 år gammal.[1][14]

Kjelder endre

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «The Home of Dorothy Ward». Arkivert frå originalen 18. desember 2014. Henta 25. juli 2014. 
  2. ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 «It's Behind You - Dorothy Ward and Shaun Glenville». Henta 25. juli 2014. 
  3. ↑ 1891 England Census for Dorothy Ward: Warwickshire, Birmingham, St George - Ancestry.com (krev abonnement)
  4. ↑ Photograph of Dorothy Ward in The Dairymaids - National Portrait Gallery, London Collection
  5. ↑ J. P. Wearing, The London Stage 1900-1909: A Calendar of Productions, Performers, and Personnel, Rowman & Littlefield (2014) - Google Books, p. 288
  6. ↑ Cast list for Tom Jones (1907) - British Musical Theatre website
  7. ↑ Wearing, The London Stage 1900-1909, p. 399
  8. ↑ 8,0 8,1 D. Forbes-Winslow, Daly's - The Biography of a Theatre, W. H. Allen & Co., London (1944)
  9. ↑ England & Wales, Civil Registration Marriage Index, 1837-1915 for Dorothy Ward (1911) - Ancestry.com (krev abonnement)
  10. ↑ W. MacQueen-Pope, The Melodies Linger On: The Story of Music Hall, (London: W.H. Allen, 1950), p. 340
  11. ↑ J. P. Wearing, The London Stage 1940-1949: A Calendar of Productions, Performers, and Personnel, Rowman & Littlefield (2014) - Google Books p. 172
  12. ↑ «Dorothy Ward (1890–1987)». Henta 25 July 2014. 
  13. ↑ The Daily Telegraph Third Book of Obituaries: Entertainers, ed. Hugh Massingberd, Pan Books, 1998 (Macmillan, 1997), p. 10
  14. ↑ Dorothy Ward-Glenville, England & Wales, Civil Registration Death Index, 1916-2007 - Ancestry.com (krev abonnement)

Bakgrunnsstoff endre

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothy_Ward&oldid=3501414»