Eyðuns rima

Eyðuns rima er ei færøysk folkevise om baronen og stormannen Audun Hugleikson, som levde i Noreg på 1200-talet. Visa vart nedskriven på Færøyane på 1800-talet, og tek for seg historia om Hugleikson og dødsdomen has. Det vart skrive fleire viser om Hugleikson som gjekk frå å vere ein særs tiltrudd og mektig mann i kongeriket til å verte hengd, ein audmjukande dødsdom, i 1302.

Eyðuns rima

1. Eina veit eg rímuna, loynir ei min tunga:
gjørd um Eyðun Hestakorn og Hákon kongin unga.

2. Eyðun vaknar um midnatt, svør á sina trú:
Undarlegt hevur fyri meg borið, reiður er kongur nú.

3. Árla var um morgunin, hønsini tóku at gala:
Konungrin heimtar Eyðun eina fyre seg at tala.

4. Konungrin gongur i hallina inn, Eyðun á baki:
Hoyr tú, konungrin, harri min, hvat eru várar sakir?

5. Hoyr tú, Eyðun Hestakorn, viltú sakir hoyra:
gjørt hevur tú fyri lív og gods, um enn tú átti meira.

6. Beltið breitt og búgvið var, ið Eirikur broðir mín átti,
viti tað, Eyðun Hestakorn, vit eru ei um tað sáttir.

7. Beltið breitt og búgvið var, sett við dýrum steinum,
tað kom ekki um broður mins bak, uttan jóladagin eina.

8. Beltið breitt og búgvið var, sett við rósur og krans,
tað kom ekki um broður mins bak fyrr enn han reið í dans.

9. Beltið breitt og búgvið var, sett við rósur og liljur,
tað kom ekki um bródur mins bak fyrr enn han reið at gilja.

10. Eg sendi teg til Upplanda at heimta mer fæ:
Hosborg og Tósborg legð tú undir teg.

11. Hosborg og Tósborg eru oyggiar tvinnar;
Berintvág í Noregi, hon var ekki minna.

12. Hosborg og Tósborg eru oyggiar tvær;
Berintvág í Noregi hevdi tú ætlað tær.

13. Eg sendi teg til Upplanda at bidja mær viv:
moyjin misti moydom, fyri tað tú letur liv.

14. Tað tykir meg einki vera, tó að tú letur meg pina,
tá ið tú læt á báli brenna bródur dóttur tína.

15. Ti svarað Hákon kongur, hugsar hann so við seg:
Viti tað, Eyðun Hestakorn, tað bøtir ei um teg.

16. Val var hann till gálga reiddur, tar hann skuldi hanga:
silkihúgva á hôvdi bar, belti um magan svanga.

17. Eyðun hann ber hárid tað, glitrar á hvørjum lokki,
so reið hann i herin framm, fremstur af fylgis flokki.

18. Tóku teir Eyðdun Hestakorn, hongdu upp í træ;
svørji tan eið á mina trú, at ravnar rivu hans ræ.

19. Svaraði frúgvin Guija, eftir gøtu gongur:
Nú er bóndi í Nordnesi, í reyðum skildri hongur.

20. Svaraði frúgvin Guija, eptir gøtu gekk:
Nú er bóndin í Nordnesi, í reyðum skildri hekk.

Andre kjende tillegg til visa

Etter vers 15
So græt kongurin Hàkun at skikkjan fløyt i droyra:
Tað voldi tu Eyðun Hestakorn og aðrir svikarar fleiri.

Etter vers 18
Tað gjørði reystur Hakon kongur við so mikið mein:
Hongdi Eyðun Hestakorn i høgsta galga grein.

Makabert framhald
Tangadu kjøt af beinum ut, kasta for ulvar niður:
Hoyr tu, Eyðun Hestakorn, her skuldi tu hengið fyrr.

Norsk omsetjing

1. Åleine kan eg rimet, løyner ei mi tunge,
gjort om Audun Hestakorn og Håkon kongen unge.

2. Audun vaknar ved midnatt, sver på si tru:
Underlege ting har for meg kommi, vreid er kongen no.

3. Tidleg var om morgonen, hønsene tok til å gala:
Kongen hentar Audun aleine for seg å tala

4. Kongen gjeng i salen inn, Audun etter:
Høyr du konge, herren min, kva er våre saker?

5. Høyr du Audun Hestakorn, vil du saker høyre?
gjort har du for liv og gods om enn du eigde meire.

6. Beltet breitt og boga var, det Eirik bror min eigde,
vit det, Audun Hestakorn, vi er ei om det fornøgde.

7. Beltet breitt og boga var, innsett med dyre stein,
det kom ikkje om bror mins bak, forutan juledagen ein.

8. Beltet breitt og boga var, innsett med roser og krans,
det kom ikkje om bror mins bak førenn han rei i dans.

9. Beltet breitt og boga var, innsett med roser og liljer,
det kom ikkje om bror mins bak førenn han rei til friing.

10. Eg sende deg til Upplanda for å hente meg kveg:
Hosborg og Tósborg la du under deg.

11. Hosborg og Tósborg er holmar tvei,
Berintvág i Noreg, ho var ikkje mi.

12. Hosborg og Tósborg er øyar tvæ;
til Berintvág i Noreg, hadde du esla deg.

13. Eg sende deg til Upplanda for å by meg viv:
møya miste møydom, for det du lyt lata liv.

14. Det tykkjest meg inkje vera, sjølv om du let meg pine,
då det du let på bålet brenne brordotter di.

15. Slik svara Håkon konge, tenkjer han så ved seg:
Vit det, Audun Hestakorn, det bøter ei om deg.

16. Vel var han til galge klar, der han skulle henge:
silkehuva på hovudet bar, beltet om magen te’ svinge.

17. Audun han ber håret som glitrar på kvar ein lokk,
så reid han i hæren fram, fremst av fylgjesflokk.

18. Dei tok Audun Hestakorn, hengde han opp i tre;
sver de då eid på mi tru, at ramnar dei riv hans bein.

19. Svara så frua Gyrid, etter gata [ho] gjeng:
No er bonden på Nordnes — i raudan ??? [han] heng.

20. Så svara frua Gyrid, etter gata [ho] gjekk:
No er bonden på Nordnes, i raudan ?? [han] hekk.

Bakgrunnsstoff

Wikipediaartikkelen om baron Audun Hugleikson Hestakorn
Riksarkivet - Nettstad om Hugleikson