Kanaanittiske språk

Kanaanittiske språk er ei undergruppe av semittiske språk. Dei blei snakka av folk i Kanaan-regionen, som kanaanearar, hebrearar, fønikarar og filistarar. Alle dei kanaanittiiske språka forsvann som førstespråk i løpet av det første hundreåret, men hebraisk levde vidare som litterært og religiøst språk blant jødar. Det blei gjenoppliva som talespråk på 1800-talet av Eliezer Ben-Yehuda.

Kanaanittiske språk
Klassifisering:	afroasiatisk semittisk sentralsemittisk norvestsemittisk
Vidare inndeling:	fønikisk ammonittisk moabittisk edomittisk hebraisk
Område:	Levanten (Midtausten)
Skriftsystem:	Først kileskrift, seinare kanaanittisk skrift

Språkgruppa omfattar:

• fønikisk – utdøydd
  • punisk – utdøydd
• ammonittisk – utdøydd
• moabittisk – utdøydd
• edomittisk – utdøydd
• hebraisk (mange variantar, også nolevande)

Bakgrunnsstoff

• Some West Semitic Inscriptions
• How the Alphabet Was Born from Hieroglyphs Arkivert 2010-04-29 ved Wayback Machine. Biblical Archaeology Review

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Kanaanittiske språk» frå Wikipedia på bokmål, den 15. april 2012.

• Denne artikkelen bygger på «Canaanite languages» frå Wikipedia på engelsk, den 15. april 2012.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
    • The Semitic Languages. Routledge Language Family Descriptions. Edited by Robert Hetzron. New York: Routledge, 1997.