Kaveri
Kaveri er ei elv som renn gjennom Sør-India frå Dei vestlege Ghatfjella vest i landet til Bengalbukta i aust.[1] Ho er rundt 765 km lang.[1] Kaveri er ei heilag elv for hinduar, og blir som Godavari også kalla Dakshin Ganga ('Sør-Ganges').[1] Ho er særs viktig i tamilsk litteratur både som heilagdom og som landskapsbilete.[2]
| Kaveri | |||
| ಕಾವೇರಿ ನದಿ காவேரி ஆறு Kavery, Cauvery | |||
| Elv | |||
 Sivasamudramstryka i Kaveri i Karnataka.
| |||
| Land |  India
| ||
|---|---|---|---|
| Statar | Karnataka, Tamil Nadu, Puducherry | ||
| Region | Sør-India | ||
| Byar | Talakaveri | ||
| Lengd | 765 km | ||
| Kjelde | Talakaveri i Kodagu i Dei vestlege Ghatfjella | ||
| Munning | Kaverideltaet i Bengalbukta | ||
 Kaveri 11°22′13″N 79°49′41″E / 11.370345°N 79.828105°E | |||
 Kart over løpet til Kaveri.
| |||
| Wikimedia Commons: Kaveri | |||
Elva har utspring ved valfartsstaden Talakaveri som ligg rundt 1500 moh. i Brahmagiri i Dei vestlege Ghatfjella.[1] Ho har eit nedslagsfelt på rundt 71 700 km².[1]
Elva renn hovudsakleg sør- og austover. Dei øvre delane er prega av stryk og bratte elvebreidder.[2] I Karnataka deler Kaveri seg dei heilage elveøyane Srirangapatnam og Sivasamudram, der ein også finn ei rekkje stryk som mellom anna er bygde ut til vasskraft.[2] I Tamil Nadu er ho oppdemd ved Mettur, både til vasskraft og til forbetra kunstig vatning.[2] Aust i Tamil Nadu dannar Kaveri ei ny heilag valfartsøy, Srirangam, ved Tiruchchirappalli. Her er ho blitt demd opp ved Grand Anicut i oldtida og på ny i 1836–38 (den nordlege Kollidam-delen).[2]
Ho munnar ut i Bengalbukta gjennom to hovudmunningar i Kaverideltaet.[1] Dette deltaet sør for Cuddalore er rundt 10 000 km² stort og er kjend som «hagen til Sør-India».[2] Kaveri er ei særs viktig kjelde til kunstig vatning, og har livnært både eldgamle sørindiske rike og moderne byar.[1]
Elva har mange bielvar, som Shimsha, Hemavati, Arkavathy, Kapila, Honnuhole, Lakshmana Tirtha, Kabini, Lokapavani, Bhavani, Noyyal og Amaravati.[1]