Knut Mykland (20. april 19204. november 2005) var ein norsk historikar, for det meste knytt til Universitetet i Bergen. Han spesialiserte seg særleg på dansketida og hendingane knytt til 1814. Mykland framheva positive drag ved unionen med Danmark. Han la vekt på at hopehavet i Danmark-Noreg gav føremoner for norsk økonomi. Han var fødd i bygda Mykland i Aust-Agder fylke, og døydde i Bergen.

Knut Mykland
Statsborgarskap Noreg
Fødd 20. april 1920
Mykland
Død

4. november 2005 (85 år)
Bergen

Yrke professor, historikar

Han byrja å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Krigen førte til eit avbrot i studia, og han flykta til Sverige og vart norsk politisoldat. Etter frigjeringa byrja han med hovudfagsstudiar i historie med Sverre Steen som vegleiar.

Mykland vart saman med Alf Kaartvedt utnemnd til den fyrste professoren i historie ved det nyoppretta Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillinga hadde han til 1987. Han var hovudredaktør for femtenbinds-verket Norges Historie, som kom ut på Cappelens Forlag i perioden 1976-1980. Han var sjølv forfattar av binda om tida frå 1648 til 1720, og om perioden 1784-1814. Då sosialhistoria fekk fornya interesse på 1970-talet, var Mykland mellom initiativtakarane til digitaliseringa av folketeljinga frå 1801. Seinare dette tiåret sette han i gang det nordiske forskingsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Noreg og Sverige-Finland vart systematisk samanlikna.

Myklands skrivestil ber preg av grundig kjeldekunnskap. Han illustrerer poenga sine med utsegner frå primærkjeldene, slik at sitata tilsynelatande er heilt innvevd i teksta.

Historiesyn endre

Mykland vidarefører tradisjonen frå konservative historikarar som Torkel H. Aschehoug og Yngvar Nielsen. Desse hevdar at unionen med Danmark i hovudsak var fordelaktig for norsk økonomi og kultur. Mykland er ein talsmann for at Oldenborg-staten var eit av dei mest liberale regima i samtidas Europa. Han hevdar òg at skattenivået i Noreg i dansketida var relativt lågt, kanskje berre 2-3%. Mykland peikar også på at straffenivået var relativt lågt. Påstanden om lågt skattenivå førte til ein langvarig debatt med Kåre Lunden som har eit "kolonialistisk" utbyttingsperspektiv på dansketida.[1] Ynskje om norsk sjølvstende før 1814 kom ifylgje Mykland frå borgar- og embetsmannshald, ikkje frå bønder. Misnøya var ikkje retta mot Oldenborgregimet i seg sjølv, berre mot heilstatspolitikken og målsetjingane i denne. Bøndene opprettheldt lojaliteten mot kongen og regimet. Mykland hevdar at Kristian Fredrik i 1814 handla på oppdrag av Fredrik 6., målet var å gjenopprette unionen Danmark-Noreg. Han ser kornleveransane frå Danmark til Noreg som indisium på dette motivet; "uten [ kornet ] ingen riksforsamling, intet kongevalg, ingen 17. mai" [2]

Bibliografi endre

  • 1955 Grandeur et decadence: en studie i Ernst Sars' historiske grunnsyn, historiografi om Sars
  • 1955 Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Frederik den tredjes død
  • 1955 Fra Søgaden til Strandgaten 1807-1880, Trondheim bys historie bind 3.
  • 1967 Omkring 1814, Redaktør av denne antologien
  • 1977 Gjennom nødsår og krig 1648-1720, Cappelens Norges Historie bd 7
  • 1978 Kampen om Norge 1784-1814, Cappelens Norges Historie bd 9
  • 1985 Revolusjonstid og Napoleonstid, Cappelens verdshistorie bind 13
  • 1987 Norge i dansketida, saman med Sverre Bagge (som skreiv om tida før reformasjonen). Opphavleg eit bind om Noreg i den dansk-norske unionen i Politikens Danmarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark"


Referansar endre

  1. Lunden, Kåre 1980, ”Norsk økonomi under dansk styre”, Historisk tidsskrift:88-108
  2. Cappelens Norges Historie bd.9 s 322

Bakgrunnsstoff endre