Om tida på dagen, sjå morgon

Ein morgen, morgan eller og mari-morgen er eit bretonsk eller walisisk vette i kvendeskapnad, oftast knytt til havet (mor tyder 'hav'). Segner om desse finst og i Bretagne. Dei svarar til våre havfruer, og er kjende for å drukne sjømenn og andre som kjem bort på sjøen, eller å bortføra dei ned i havet og gifta seg med dei.[1] Dei fekk og skulda for flaumar som øydela avlingar eller landsbyar,[2] og stormar på havet. I segna om byen Ys er det kongedottera Dahud som fløymer byen, og ho vert omskapt til ein morgen etter dette.[3]

Morgen er æveleg ung, og er ofte sett på havsbarden der ho sit på stranda og kammar håret sitt. Den eldste kjelda til nemninga er i Vita Merlini av Geoffrey of Monmouth, der herskaren av Avalon er omtalt som «Morgen».[4] I segnene om kong Arthur er Morgen eit av namna på The Lady of the Lake (havfrua). I desse segnene meiner mange ein og finn opphavet til forteljinga om Morgana le fay/Morgaine.[5]

Kjelder

endre
  1. Sébillot, Paul (1904). Le Folk-lore de France, s. 34-36
  2. Franklin, Anna (2002) The Illustrated Encyclopaedia Of Fairies Vega, London, s. 182.
  3. The Celtic Review, Volume 3. Willaim Hodge & Company (1907). s. 344.
  4. Rhys, John (1891) Studies in the Arthurian Legend Clarendon Press, Oxford, s. 348.
  5. Sykes, Egerton and Kendall, Alan (2002 ed.) Who's Who in Non-Classical Mythology Routledge, New York, s. 132.