Pauline Hall
Pauline Hall (2. august 1890–24. januar 1969) var ein norsk komponist og musikar og ein markant person i norsk musikkliv først på 1900-talet. Mest kjend er ho for å ha vore med på stiftinga av foreininga Ny Musikk, der ho sat som leiar fram til 1961.
| Pauline Hall | |||
 | |||
| Fødd | 2. august 1890 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Hamar kommune | ||
| Død | 24. januar 1969 (78 år) | ||
| Dødsstad | Oslo | ||
| Opphav | Noreg | ||
| Verka som | komponist, musikkritikar | ||
Hall var fødd på Hamar. Ho blei utdanna hjå Catharinus Elling i Oslo, i tillegg til i Paris og Dresden. Hall var musikkritikar i Dagbladet i periodane 1934–1942 og 1945–1963.[1]
Ho var formann i Ny Musikk 1938–1961 og president i International Society for Contemporary Music 1952–1953.[1]
I musikken sin var Hall påverka av impresjonismen og fransk nyklassisisme. Ho skreiv orkesterverka Verlaine-suite (1929), Cirkusbilder (1933), Suite fra Julius Cæsar (1950), Suite for 5 blåseinstrumenter (1945) og ulike klaverstykke, romansar og scenemusikk (Kongsemnerne, Hamlet, Troll kan temmes, Lysistrata).[1]
Kjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Pauline Hall». Store norske leksikon (på norsk bokmål). 19. januar 2018.
Denne musikkartikkelen som har med Noreg å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.