Sørsamisk fonologi
Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydane i sørsamisk.
Vokalar endre
Sørsamisk har åtte korte vokalar: i, e, æ, a, y, ü, u, o. Sett opp i vokalfirkanten, med IPA-symbol, får vi dette biletet (Jf. Bergsland 1982):
| fremre | midtre | bakre | |
|---|---|---|---|
| lukka | i y | ʉ | u |
| halvopen | ɛ | ɔ | |
| open | æ | ɑ |
I tillegg har sørsamisk tre lange vokalar og ni diftongar:
| fremre | midtre | bakre | |
|---|---|---|---|
| lukka | iɛ | ʉɛ | uɔ |
| halvopen | ɛː | øː | ɔ: |
| diftong | ɛɑ | ʉø | uɑ |
| open | ɑɛ | ɔɛ | ɔɑ |
Konsonantar endre
Tabellen viser konsonantfonema i sørsamisk, stemt før og ustemt etter bølgjestreken (Bergsland 1982).
| Labial | Alveolar | Palatal | Velar | Uvular | |
|---|---|---|---|---|---|
| Klusilar | p ~ b | t ~ d | k ~ g | ||
| Affrikatar | ʦ ~ | ʧ ~ | |||
| Frikativar | f ~ v | s ~ r | ʃ ~ j | h ~ | |
| Nasalar | ~ m | ~ n | ~ ɲ | ~ ŋ | |
| Approksimantar | ~ l |
Suprasegmental fonologi endre
Ein suprasegmental fonologisk prosess er ein prosess som involverer meir enn eitt segment, dvs. meir enn ein lyd.
Sørsamisk stavingsstruktur endre
Omlyd endre
Sørsamisk skil seg frå dei andre samiske språka ved at det ikkje har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, dvs. rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. T.d. er det omlyd føre komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heiter göötine i komitativ. Omlyd er eit resultat av at stammevokalen (vokalen i den trykkletten stavinga i siste takt) påverkar rotvokalen (vokalen i trykktung staving i siste takt). Det er tre ulike omlydstyper: ie-omlyd, i-omlyd og a-omlyd.
For a-omlyd vil stammevokalen a, som er ein låg vokal, føre til at rotvokalen vert lågare. T.d. vil verbet jietedh "å seie" få suffikset a i tredje person eintal. Denne a-en gjev opphav til a-omlyd, og rotvokalen ie blir endra til ea, vi får jeata.
Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekkjer med 6 ulike kontekstar, eller stammevokalar. Dei tre stammevokalane e1, e2, e3 er i dag identiske (nemleg e), men blir historisk rekonstruert til ulike vokalar, og dermed halde separat i tabellen.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | i | e | u | ie | ae | åe | ue | + ie |
| B | æ | a | å | ea | aa | åa | ua | + a |
| C | æ | a | å | ea | aa | åa | (åa) | + oe |
| D | i | a | o | ie | aa | åa | oe | + e1 |
| E | y | o | o | yö | åå | åå | (åå) | + e2 |
| F | i | i | u | ee | ee | öö | öö | + e3 |
Viss vi fyller inn med substantiv får vi denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe). Radene er organisert i ny rekkjefølgje for å få bøyingsformer av dei same orda attmed kvarandre.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | gramm. form | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | klihtie | jeptsie | buvrie | sjiellie | gaevlie | gåetie | njueslie | ie | nominativ |
| B | klæhtan | japtsan | båvran | sjeallan | gaavlan | gåatan | njuaslan | a | illativ |
| F | klihtine | jiptsine | buvrine | sjeelline | geevline | göötine | njöösline | e3 | komitativ |
| tyding: | berghylle | dumming | stolpebu | skrpt | kritikar | hus | døgenikt | ||
| C | færhtjoe | bahtjoe | rånhtjoe | bearkoe | baarmoe | råafoe | oe | nominativ | |
| E | fyrhtjese | bohtjese | ronhtjese | byörkese | båårmese | rååfese | e2 | illativ | |
| tyding: | jente | ? | fjellrygg | kjøtt | bratt fjellkant | råafoe |
Litteratur endre
- Lorentz, Ove 1973: Towards a generative phonology of southern Lappish, Magistergradsavhandling allmenn språkvitenskap, Universitetet i Oslo.