Sagaen om Isfolket

Sagaen om Isfolket er ein bokserie av den svensk-norske forfattaren Margit Sandemo, og kom første gong ut i perioden 19821989 på forlaget Bladkompaniet AS i Noreg. Bokserien er ein slektssaga som startar seint på 1500-talet, og sluttar i 1960. Serien er på 47 bøker, som alle er på om lag 250 sider. Samla har bøkene eit opplag på over 6 millionar eksemplarar i Noreg. Serien finst også på svensk, dansk, islandsk, finsk, polsk, ungarsk og tysk.

Margit Sandemo

Bøkene

endre
Dei 47 bøkene i Sagaen om Isfolket er
  1. Trollbundet
  2. Heksejakten
  3. Avgrunnen
  4. Lengsel
  5. Dødssynden
  6. Den onde arven
  7. Spøkelses-slottet
  8. Bøddelens datter
  9. Den ensomme
  10. Vinterstorm
  11. Blodhevn
  12. Feber i blodet
  13. Satans fotspor
  14. Den siste ridder
  15. Vinden fra øst
  16. Galgeblomsten
  17. Dødens have
  18. Bak fasaden
  19. Dragens tenner
  20. Ravnens vinger
  21. Djevlekløften
  22. Demonen og jomfruen
  23. Våroffer
  24. I jordens dyp
  25. Engel med svarte vinger
  26. Huset i Eldafjord
  27. Skandalen
  28. Is og ild
  29. Lucifers kjærlighet
  30. Utysket
  31. Fergemannen
  32. Hunger
  33. Nattens demon
  34. Kvinnen på stranden
  35. Vandring i mørket
  36. Trollmåne
  37. Skrekkens by
  38. Skjulte spor
  39. Rop av stumme røster
  40. Fanget av tiden
  41. Demonenes fjell
  42. Stille før stormen
  43. Et streif av ømhet
  44. Den onde dagen
  45. Legenden om Marco
  46. Det svarte vannet
  47. Er det noen der ute?

Sagnet

endre

Legenda er sånn:

«Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst en av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle være i besittelse av trolldomsmakt. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig kraft enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten til det stedet der Tengel den onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram Mørkets Fyrste. Så sier legenden, om den er sann, vet ingen»

Den endrast fleire gongar i serien.

  Denne litteraturartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.