Stavangersk eller stavangerdialekt er talemålet som vert bruka i Stavanger, og skil seg noko frå jærmålet i sør.

GrammatikkEndra

SubstantivEndra

HankjønnEndra

Hovudregel:

Ein gutt - gutten - fleire guttår - alle guttene

Her lyt ein merka seg at skiljet mellom fleirtalsbøyinga på han- og hokjønnsord kan vera noko uklårt, sidan det etter kvart har vorte nokså vanleg å seia guttår. Å seia guttene er derimot noko uvanleg.

HokjønnEndra

Hovudregel:

Ei jenta - jentå - fleire jentår - alle jentene

Ei dør - dørå - fleire dører - alle dørene

InkjekjønnEndra

Hovudregel:

Ett hus - huse - fleire hus - alle huså

Ett eple - eple - fleire eplår - alle eplene(/eplå)

VerbEndra

Alle verb har a-ending i infinitiv.

Svake verbEndra

A-verb:

Å kasta - kaste - kasta - har kasta

Å snofla - snofle - snofla - har snofla (Å snofla = å snubla)

E-verb:

Å spela - spele - spelte - har spelt

Å prøva - prøve - prøvde/-te - har prøvd-/t

Det som i skriftspråk er kjend som J-verba er utsette for litt meir forvirring, mellom anna av di det ikkje finst j-ar i desse verba på stavangersk. Til dømes heiter det å spørra, tella og velga, og ikkje spørja, telja, velja.

Nå-verb:

Å nå - når - nådde - har nådd

Å spy - spyr - spydde - har spydd

Sterke verbEndra

Å slida - slide - sleid - har slede

Å kryba - krybe - krøyb - har krøbe

Å brekka – brekke – brakk – har brokke

AdjektivEndra

Ubestemt form eintall:

Hankjønn: Ein fine hage
Hokjønn: Ei fine jenta
Inkjekjønn: Et fint hus

Bestemt form eintall - noko meir komplisert enn bokmål/nynorsk:

Hankjønn: Den fine hagen
Hokjønn: Den fina jentå
Inkjekjønn: Det fina huset

Fleirtall - alle kjønn har e-ending:
Ubestemt form: Fine hus
Bestemt form: De fine husene

Uttalen av "fine" i ubestemt form hankjønn og hokjønn eintal har eit anna tonelag enn bestemt form eintal og fleirtal. Dette skuldast at e-endinga opphavleg er ein svarabhaktivokal.

PronomenEndra

Personlege pronomenEndra

Subjektsformer:

Eintal: Eg, du, han, hu, det

Fleirtal: Me, dåkk(år), di

Objektsformer:

Eintal: Meg, deg, seg, han, henna/na, det

Fleirtal: Oss, dåkk(år), seg, di

EigedomspronomenEndra

Eigedomspronomen bøygde i kjønn og tal
hankjønn eintal hokjønn eintal inkjekjønn eintal fleirtal nynorsk
1. person eintal min mi mitt mine min
2. person eintal din di ditt dine din
3. person eintal hankjønn hans hans
3. person eintal hokjønn hennas hennar
1. person fleirtal vår vår vårt våre vår
2. person fleirtal dåkkårs, dokks dykkar, dokkar
3. person fleirtal diras, dies deira
3. person refleksiv sin si sitt sine sin

SpørjeordEndra

Nynorsk - stavangersk

Kva - ka

Kvar/kor - kor

Kven - kem/kenn

Korfor/kvifor - koffår/kaffår

Korleis - koss/kossen

Andre sermerkeEndra

  • Blaute konsonantar (p, t, k -> b, d, g i inn- og utljod)
  • Skarre-r
  • Æ-ljoden vert vanlegvis bytt med ein lang e-ljod (sær -> ser, hæl -> hel, bær -> ber)
  • Spørsmålsformuleringar til ja/nei-spørsmål byrjar som regel med ordet om (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?).

SosiolektEndra

Ein sosiolekt av stavangersk er kalla for finstavangersk eller Egenesisk. I denne sosiolekten vert språket lagt om i retning av dansk språk. Døme er Egenes i staden for Eiganes, ikke i staden for ikkje, je i staden for eg, frem i staden for fram, sne i staden for snø, gottene i staden for guttane, hytten i staden for hyttå. Denne varianten er særleg erobra i Eiganes-området. Den vert og brukt i andre område for å skilla seg ut fra den proletariserte del av befolkninga i Stavanger og omegn.

  Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.