Stefon Harris
Stefon DeLeon Harris (fødd 23. mars 1973) er ein USA-amerikansk jazz-vibrafonist.
Stefon Harris | |||
Harris på North Sea Jazz Festival i 2007 | |||
Fødd | 23. mars 1973 (51 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Albany i New York i USA | ||
Fødenamn | Stefon DeLeon Harris | ||
Opphav | USA | ||
Aktiv | Sidan 1996 | ||
Sjanger | Jazz, klassisk | ||
Instrument | Vibrafon, marimba | ||
Tilknytte artistar | Classical Jazz Quartet | ||
Plateselskap | Blue Note | ||
Verka som | Musikar |
Harris hadde planar om å arbeide for New York Philharmonic fram til han høyrde musikken til Charlie Parker. I 1990-åra spelte han med Charlie Hunter og Steve Turre som studiomusikar. Han fekk kontrakt med Blue Note og gav ut debutalbumet, A Cloud of Red Dust (1998). Det andre albumet hans, Black Action Figure, vart nominert til ein Grammypris. I 2001 arbeidde han med pianisten Jacky Terrasson på Village Vanguard i New York City og spelte inn albumet Kindred med han same året. Albumet hans The Grand Unification Theory (2003) vann Martin E. Segal-prisen ved Jazz at Lincoln Center.[1]
Harris samarbeidd med saksofonisten David Sánchez og trompetisten Christian Scott i 2011 på albumet Ninety Miles. Dei spelte inn albumet i Havana på Cuba.[2]
Diskografi
endreSom leiar
endre- A Cloud of Red Dust (Blue Note, 1998)
- Black Action Figure (Blue Note, 1999)
- Kindred med Jacky Terrasson (Blue Note, 2001)
- The Grand Unification Theory (Blue Note, 2003)
- Evolution (Blue Note, 2004)
- African Tarantella: Dances With Duke (Blue Note, 2006)
- Urbanus (Blue Note, 2009)
- Sonic Creed (Motema, 2018)
Som medleiar
endre- Ninety Miles (Concord Picante, 2011) med David Sánchez og Christian Scott
- Ninety Miles Live at Cubadisco (Concord Picante, 2012) med David Sánchez og Christian Scott
Som medlem av The Classical Jazz Quartet
endre- Tchaikovsky's Nutcracker (Vertical Jazz, 2001)
- The Classical Jazz Quartet Plays Bach (Vertical Jazz, 2002)
- The Classical Jazz Quartet Play Rachmaninov (Kind of Blue, 2006)
- The Classical Jazz Quartet Play Tchaikovsky (Kind of Blue, 2006)
- Christmas (Kind of Blue, 2006)[3]
Som sidemann
endre- Tim Warfield, Jazz Is, A Whisper in the Midnight (Criss Cross, 1995)
- Terell Stafford, Centripetal Force (Candid, 1996)
- Joe Henderson, Porgy & Bess (Verve, 1997)
- Charlie Hunter, Return of the Candyman (Blue Note, 1998)
- Jason Moran, Soundtrack to Human Motion (Blue Note, 1999)
- Jacky Terrasson, A Paris... (Blue Note, 2000)
- Greg Osby, The Inner Circle (Blue Note, 2002)
- Kurt Elling, Man in the Air (Blue Note, 2003)
- Kenny Barron, Images (Sunnyside, 2004)
- Buster Williams, Griot Libertè (HighNote, 2004)
- Janis Siegel, Sketches of Broadway (Telarc, 2004)
- Lea DeLaria, Double Standards (Telarc, 2005)
- Diana Krall, Christmas Songs (Verve, 2005)
- Raul Midón, State of Mind (Manhattan, 2005)
- Joshua Redman, Momentum (Nonesuch, 2006)
- Steve Turre, Keep Searchin' (HighNote, 2006)
- Ry Cooder, My Name Is Buddy (Nonesuch, 2007)
- Courtney Pine, Transition in Tradition (Destin-E, 2009)
- Diana Krall, Turn Up the Quiet (Verve, 2017)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Stefon Harris» frå Wikipedia på engelsk, den 26. september 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Ankeny, Jason. «Stefon Harris». AllMusic. Henta 26. september 2020.
- ↑ Patterson, Ian (29. august 2011). «Stefon Harris / David Sanchez / Christian Scott Ninety Miles». All About Jazz. Henta 26. september 2020.
- ↑ Dryden, Ken. «Christmas». AllMusic. Henta 26. september 2020.