Stokksag

Stokksag, eller tomannssag, er ei sag som vart nytta for tømmerhogst før det vart vanleg å nytta svans. Eita anna namn var «tverrvedsag» Stokksaene var om lag 1,5 m lange tomannssager, med handtak i begge endar.

Felling md stokksag under 1. verdskrig.

Utforming

Ulike typar: øvst for felling og bedst for kapping.

Dei fyrste stokksagene var heimesmidde og hadde same breidd over heile sagbladet. Dei fyrste fabrikklaga stokksagene kom rundt 1860. Dei hadde krumt sagblad, og bladet var tynnare på baksida enn på frasida, slik at dei var mindre utsette for å setta seg fast på grunn av klemming. Sagene kunne ha noko ulik utforming. Sager for felling av grovt virke, som på vestkysten av USA var lengre og tynnare enn sager laga for kapping. Men ofte vart same saga nytta både for felling og kapping.

Tenner

Stokksagene kunne ha noko ulike typar tenner, som hadde forekjellige eigenskapar.

Rivtenner

Rivtenner.

Triangulære rivtenner er den enklaste tanntypen. Alle tennerne er like, og kvar tann skjer av, bryt laus og fører ut spon. Meir kompliserte tenner kan vera meir effektive, men rivtennerne er mykje enklare å fila. Slike tenner fekk difor stor utbreiing.

Høveltenner

Høveltenner.

Denne typen hadde fire skjæretenner og to høveltenner. To av skjæretennene var venstretenner og to var høretenner, som skar ut fibre på kvar si side av sporet. Høveltennerne, som snudde kvar sin veg, skar så laus botnen og førte den avskorne sponen ut av sporet . Denne tanntypen var svært effektiv, men sagene var vanskelege å fila rett. På vestkysten av Nord-Amerika vart avverkinga utført av store føretak, som hadde tilsett filarar som kvesste sagene.

Skrapetenner

Skrapetenner.

Denne typen er skjerande og skrapande. Kvar enkelt tann skjer laus, bryt av og fører spon ut av sporet.

Bruk

Skogsarbeidarane var vane med å nytta øks, og de var stor motstand mot å nytta sag i starten. Men etter kvart gjekk dei fleste over til å nytta sag. Stokksagene var i bruk fram til rundt 1900, då svansen gradvis overtok. For at bladet skulle gli lettare i sporet var det vanleg, spesielt i sevjetida, å smørja det med til dømes parafin.

Galleri

• 
  Høveltenner skjer ut ein tynn spon i botnen på sporet
• 
  Felling med stokksag
• 
  Kapping med stokksag
• 
  Bruk av stokksag på måleri av Jean-François Millet
• 
  Stokksag og sagbukk
• 
  Vedsaging med stokksag
• 
  Stokksag
• 
  Nikolaj II av Russland og son hans nyttar ei stokksag for å saga ved i ein sagbukk i Tobolsk i 1917
• 
  To stokksager av ulik storleik
• 
  Stokksager usilte på eit museum i Tittling i Tyskland