Substantivbøying i grenlandsmålet
Substantivbøyinga i grenlandsmålet liknar sterkt på substantivbøyinga i nynorsk. Substantiva blir bøygde etter fleire ulike mønster, og genuset avgjer kva mønster som er vanlegast.
Hankjønn
endreSubstantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter tre hovudmønster, M1, M2 og M3; M1 er det mest produktive:
- M1:
- ¹boːt – ¹boːten – ²boːtær – ²boːtane 'båt'
- ²moːte – ²moːten – ²moːtær – ²moːtane 'måte'
- ²læːrær – ²læːræɳ – ²læːrerær – ²læːrerane 'lærar'
- ¹vinter – ¹vinteɳ – ¹vintrær – ¹vintrane 'vinter'
- M2:
- ¹jest – ¹jesten – ¹jester – ²jestene 'gjest'
- ²kʉnde – ²kʉnden – ²kʉnder – ²kʉndene 'kunde'.
- M3:
- ¹fuːt – ¹fuːten – ¹føtær – ¹føtane 'fot'
- ²bune – ²bunen – ¹bønær – ¹bønane 'bonde'
Hokjønn
endreSubstantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter tre hovudmønster, F1, F2 og F3; F1 er det mest produktive:
- F1:
- ¹skoːɽ – ¹skoːɽa – ²skoːɽer – ²skoːɽene 'skål'
- ²jente – ²jenta – ²jenter – ²jentene 'jente'
- F2:
- ¹ræim – ¹ræima – ²ræimær – ²ræimane 'reim'
- ²çæriŋ – ²çæriŋa – ²çæriŋær – ²çæriŋane 'kjerring'
- F3:
- ¹tan – ¹tana – ¹tenær – ¹tenane 'tann'
- ¹gɽuː – ¹gɽuːa – ¹gɽøːær – ¹gɽøːane 'glo'
Inkjekjønn
endreSubstantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter to hovudmønster, N1, N2; N1 er det mest produktive ved sterke substantiv og N2 det einaste mønsteret ved linne substantiv:
- N1:
- ¹fjel – ¹fjele – ¹fjel – ¹fjela 'fjell'
- N2:
- ¹hʉːs – ¹hʉːse – ²hʉːser – ²hʉːsene 'hus'
- ²epɽe – ²epɽe – ²epɽer – ²epɽene 'eple'
I eldre grenlandsmål hadde ein inkjekjønnsord med vokalveksling (Dalene 1953):
- N1x:
- ¹boːn – ¹boːne – ¹buːn – ¹buːna 'barn'
Bibliografi
endre- Dalene, Halvor 1953. Lydverket i solumsmålet. (Skrifter frå Norsk Maalførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo.