The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest

The Ballad of Frankie Lee og Judas Priest
Song av Bob Dylan
frå albumet John Wesley Harding
Språk engelsk
Utgjeve 27. desember 1967
Innspelt 17. oktober til. 29. november 1967
Sjanger Folk, folkrock
Lengd 5:35
Selskap Columbia
Komponist Bob Dylan
Tekstforfattar Bob Dylan
Låtskrivar(ar) Bob Dylan
Produsent Bob Johnston

«The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest» er ein song av Bob Dylan på albumet John Wesley Harding frå 1967.

Balladen er den lengste songen på John Wesley Harding og er utan refreng, mellomspel eller anna som varierer strukturen, berre fleire vers som nærast vert tala fram av Dylan. Som resten av albumet er instrumenteringa enkel, teksten er stemningsfull og inviterer til tolking som ein allegori. Historia omhandlar Frankie Lee som svarer på forslag og freistingar frå ein viss Judas Priest. Frankie Lee døyr til slutt «av torste» etter å ha vore 16 døgn i eit hus med 24 kvinner i, truleg eit bordell.

«It’s not a house,» said Judas Priest,
«It’s not a house . . . it’s a home.»

Bob Dylan

Uvanleg for ein Dylan song ser «The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest» ut til å ende med ein tydeleg moral som fortel lyttaren at «moralen i denne soga, moralen i denne songen, er rett og slett at ein ikkje bør vere der ein ikkje høyrer heime», å hjelpe naboen sin med lastene hans, og «ikkje mistolke paradis for heimen på andre sida av vegen».

Heavy metal-bandet Judas Priest har teke namnet sitt frå denne songen.[1]

Andre utgåver endre

Andre artistar som har spelt denne songen er mellom andre

Kjelder endre

  1. Al Atkin om skipinga av Judas Priest, arkivert frå originalen 3. september 2011, henta 7. mars 2010 

Bakgrunnsstoff endre