Tvil er uvisse om tillit, åtferd, avgjerd eller tru. Ein kan til dømes tvila på kva som er best eller rettast e;;er kva som er sant eller ikkje. Nærskylde omgrep er tviking, rådville og skepsis.

Doubts (1886) av Henrietta Rae.

Vitskap og filosofi endre

 
Voltaire var ein skeptikar, eller tvilar på samfunnsordenen

Den vitskaplege metoden, og til ei grad all vitskap, kan seiast å vera motivert av tvil: i staden for å akseptera noverande teoriar, gjer ein ei rekkje testar for å sjå om dei stemmer.

Psykopatologi endre

Overdriven tvil kan vera assosiert med tvangslidingar.

Religion endre

 
Tomas tvilaren, Jesus sin læresvein tvilar på om det verkeleg er Jesus som har gjenoppstått

Tvil er ofte debattert i samband med kristendommen, der ein kan visa til tvil om frelse og eit eventuelt etterliv. Dette er blir særleg viktig for trua til protestantane, der det vera nok å berre tru på Jesus som ein frelsar og som samband til Gud for å få ein positiv utgang i etterlivet. Debatten er mindre viktig i dei fleste andre religionar og etiske tradisjonar.

Kjelder endre

Hein, David (Winter 2006). "Faith and Doubt in Rose Macaulay's The Towers of Trebizond". Anglican Theological Review 88 (1): 47-68. ISSN 0003-3286.

Bakgrunnsstoff endre

  • Doubt: A History, 2003, Jennifer Michael Hecht
      Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.