Vaalbara
Vaalbara er det ein meiner kan ha vore det første superkontinentet på jorda. I følgje radiometrisk datering av kratonane som utgjorde Vaalbara, meiner ein at det eksisterte for 3,3 milliardar år sidan og kanskje så langt tilbake som for 3,6 milliardar år sidan. Bevis på dette er mellom anna geokronologiske og paleomagnetiske studiar mellom dei to kratonane frå arkeikum (protokontinent) kalla Kaapvaal-kratonen (Kaapvaal-provinsen i Sør-Afrika) og Pilbara-kratonen (Pilbara-regionen i Vest-Australia).
Andre bevis er likskap i strukturen til grønsteinbelta og gneisbelta til desse to kratonane. Dei same grønsteinbelta frå arkeikum har no spreidd seg over Superior-kratonen i Canada, og over kratonane til dei tidlegare kontinenta Gondwana og Laurasia. Vegen kratonane tok vidare for 2,8 milliardar år sidan er òg bevis på at dei ein gong hang saman.
Det er ikkje sikkert kvifor Vaalbara braut opp, men geokronologiske og paleomagnetiske funn syner at dei to kratonane hadde ein 30 graders rotasjon rundt 2,78-2,77 milliardar år sidan, noko som tyder på at dei ikkje lenger hang saman for 2,8 milliardar år sidan.
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Vaalbara» frå Wikipedia på engelsk, den 18. august 2008.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Biggin, A. J.; de Wit, M. J.; Langereis, C. G.; Zegers, T. E.; Voûte, S.; Dekkers, M. J.; Drost, K. (2011). «Palaeomagnetism of Archaean rocks of the Onverwacht Group, Barberton Greenstone Belt (southern Africa): Evidence for a stable and potentially reversing geomagnetic field at ca. 3.5 Ga». Earth and Planetary Science Letters 302 (3): 314–328. Bibcode:2011E&PSL.302..314B. doi:10.1016/j.epsl.2010.12.024. Henta 12. september 2016.
- Button, A. (1976). «Transvaal and Hamersley basins—review of basin development and mineral deposits» (PDF). Mineral Science Engineering (University of the Witwatersrand, Economic Geology Research Unit, Information Circular 107) 8 (4): 262–293. OCLC 13791945. Henta 12. september 2016.
- Byerly, G. R.; Lowe, D. R.; Wooden, J. L.; Xie, X. (2002). «An Archean Impact Layer from the Pilbara and Kaapvaal Cratons». Science 297 (5585): 1325–1327. Bibcode:2002Sci...297.1325B. PMID 12193781. doi:10.1126/science.1073934. Henta 12. september 2016.
- Cheney, E. S. (1996). «Sequence stratigraphy and plate tectonic significance of the Transvaal succession of southern Africa and its equivalent in Western Australia». Precambrian Research 79 (1–2): 3–24. Bibcode:1996PreR...79....3C. doi:10.1016/0301-9268(95)00085-2.
- de Kock, M. O. (2008). Paleomagnetism of Selected Neoarchean-Paleoproterozoic Cover Sequences on the Kaapvaal Craton and Implications for Vaalbara (Ph.D.). University of Johannesburg. Henta 12. september 2016.
- de Kock, M. O.; Evans, D. A. D.; Beukes, N. J. (2009). «Validating the existence of Vaalbara in the Neoarchean». Precambrian Research 174 (1): 145–154. Bibcode:2009PreR..174..145D. doi:10.1016/j.precamres.2009.07.002. Henta 12. september 2016.
- Erickson, Jon (1993). Craters, Caverns and Canyons – Delving Beneath the Earth’s Surface. ISBN 0-8160-2590-8.
- Lowe, D. R.; Byerly, G. R. (1986). «Early Archean silicate spherules of probable impact origin, South Africa and Western Australia». Geology (Geological Society of America) 14 (1): 83–86. Bibcode:1986Geo....14...83L. doi:10.1130/0091-7613(1986)14<83:EASSOP>2.0.CO;2. Henta 12. september 2016.
- Marschall, H. R.; Hawkesworth, C. J.; Storey, C. D.; Dhuime, B.; Leat, P. T.; Meyer, H. P.; Tamm-Buckle, S. (2010). «The Annandagstoppane Granite, East Antarctica: evidence for Archaean intracrustal recycling in the Kaapvaal–Grunehogna Craton from zircon O and Hf isotopes» (PDF). Journal of Petrology 51 (11): 2277–2301. Bibcode:2010JPet...51.2277M. doi:10.1093/petrology/egq057. Henta 14. mai 2016.
- Nelson, D. R.; Trendall, A. F.; Altermann, W. (1999). «Chronological correlations between the Pilbara and Kaapvaal cratons» (PDF). Precambrian Research 97 (3): 165–189. Bibcode:1999PreR...97..165N. doi:10.1016/S0301-9268(99)00031-5. Henta 17. april 2016.
- Nitescu, B.; Cruden, A. R.; Bailey, R. C. (2006). «Crustal structure and implications for the tectonic evolution of the Archean Western Superior craton from forward and inverse gravity modeling». Tectonics 25 (TC1009). Bibcode:2006Tecto..25.1009N. doi:10.1029/2004TC001717.
- Parfrey, L. W.; Lahr, D. J.; Knoll, A. H.; Katz, L. A. (2011). «Estimating the timing of early eukaryotic diversification with multigene molecular clocks» (PDF). PNAS 108 (33): 13624–13629. Bibcode:2011PNAS..10813624P. PMC 3158185. PMID 21810989. doi:10.1073/pnas.1110633108. Henta 24. april 2016.
- Philippot, P.; Van Kranendonk, M.; Van Zuilen, M.; Lepot, K.; Rividi, N.; Teitler, Y.; Thomazo, C.; Blanc-Valleron, M.-M.; Rouchy, J.-M.; Grosch, E.; de Wit, M. (2009). «Early traces of life investigations in drilling Archean hydrothermal and sedimentary rocks of the Pilbara Craton, Western Australia and Barberton greenstone belt, South Africa». Comptes Rendus Palevol 8 (7): 649–663. doi:10.1016/j.crpv.2009.06.006. Henta 12. september 2016.
- Rasmussen, B.; Fletcher, I. R.; Brocks, J. J.; Kilburn, M. R. (2008). «Reassessing the first appearance of eukaryotes and cyanobacteria» (PDF). Nature 455 (7216): 1101–1104. Bibcode:2008Natur.455.1101R. PMID 18948954. doi:10.1038/nature07381. Henta 24. april 2016.
- Rogers, J. J. (1993). «India and Ur». Geological Society of India 42 (3): 217–222. Henta 17. mars 2016. (krev abonnement (help)).
- Rogers, J. J. W. (1996). «A history of continents in the past three billion years». Journal of Geology 104: 91–107, Chicago. Bibcode:1996JG....104...91R. JSTOR 30068065. doi:10.1086/629803.
- Smirnov, A. V.; Evans, D. A.; Ernst, R. E.; Söderlund, U.; Li, Z. X. (2013). «Trading partners: tectonic ancestry of southern Africa and western Australia, in Archean supercratons Vaalbara and Zimgarn» (PDF). Precambrian Research 224: 11–22. Bibcode:2013PreR..224...11S. doi:10.1016/j.precamres.2012.09.020. Henta 26. mars 2016.
- Strik, G.; Blake, T. S.; Zegers, T. E.; White, S. H.; Langereis, C. G. (2003). «Palaeomagnetism of flood basalts in the Pilbara Craton, Western Australia: Late Archaean continental drift and the oldest known reversal of the geomagnetic field». Journal of Geophysical Research: Solid Earth 108 (B12). Bibcode:2003JGRB..108.2551S. doi:10.1029/2003jb002475. Henta 12. september 2016.
- Waldbauer, J. R.; Sherman, L. S.; Sumner, D. Y.; Summons, R. E. (2009). «Late Archean molecular fossils from the Transvaal Supergroup record the antiquity of microbial diversity and aerobiosis». Precambrian Research 169 (1): 28–47. Bibcode:2009PreR..169...28W. doi:10.1016/j.precamres.2008.10.011. Henta 24. april 2016.
- Wingate, M. T. D. (1998). «A palaeomagnetic test of the Kaapvaal-Pilbara (Vaalbara) connection at 2.78 Ga». South African Journal of Geology 101 (4): 257–274. Henta 12. september 2016.
- Zegers, T. E.; de Wit, M. J.; White, S. H. (1998). «Vaalbara, Earth's oldest assembled continent? A combined. structural, geochronological, and palaeomagnetic test» (PDF). Terra Nova 10 (5): 250–259. Bibcode:1998TeNov..10..250Z. doi:10.1046/j.1365-3121.1998.00199.x. Henta 17. april 2016.
- Zegers, T. E.; Ocampo, A. (2003). Vaalbara and Tectonic Effects of a Mega Impact in the Early Archean 3470 Ma. Third International Conference on Large Meteorite Impacts. Nordlingen, Germany. Henta 12. september 2016.
- Zhao, G.; Sun, M.; Wilde, S. A.; Li, S. (2004). «A Paleo-Mesoproterozoic supercontinent: assembly, growth and breakup». Earth-Science Reviews 67 (1): 91–123. Bibcode:2004ESRv...67...91Z. doi:10.1016/j.earscirev.2004.02.003. Henta 12. september 2016.