Alan Wakeman (fødd 13. oktober 1947) er ein engelsk saksofonist, mest kjend for arbeidet med Soft Machine i 1976 på albumet Softs.[1] Han er syskenbarnet til klaverspelaren Rick Wakeman.

Alan Wakeman

Fødd13. oktober 1947 (76 år)
FødestadHammersmith
OpphavStorbritannia
Aktiv1968–
Sjangerjazz
InstrumentSaksofon, klarinett
Tilknytte artistarSoft Machine
Verka somMusikar

Wakeman starta å spele klarinett 14 år gammal og spelte i band med syskenbarnet Rick på piano. Han bytta til altsaksofon då han var 16, og sidan til tenorsaksofon. Han spelar òg sopransaksofon.

Han vart med i Paul Lytton Quartet i 1968 go danna sin eigen trio i 1970 (med Harry Miller på bass). Sidan arbeidde han med Graham Collier, Johnny Dankworth og Mike Westbrook. Han var med i den første utgåva av Alan Gowen-bandet Gilgamesh i 1972-3, men forlet bandet før dei spelte inn det første albumet sitt.

Han forlet Soft Machine i 1976 for å spele i bandet til David Essex. Han arbeidde vidare med Westbrook og i West End, mellom anna for musikalen Grease.

Discography

endre

Som leiar

endre
  • Triton Wilderness of Glass (Awake 001, 1978, 2011)
  • The Octet Broadcasts 1969 and 1979 (Gearbox, 2020)

Som samarbeid

endre

Med Pete Atkin

  • Driving Through Mythical America (Philips, 1971)
  • A King at Nightfall (RCA Victor, 1973)
  • Beware of the Beautiful Stranger (Edsel, 2009)

Med Graham Collier

  • Songs for My Father (Fontana, 1970)
  • Mosaics (Philips, 1971)
  • Jazz Illustrations (Resources of Music, 1975)
  • New Conditions (Mosaic, 1976)
  • The Day of the Dead (Mosaic, 1978)

Med David Essex

  • David Essex (CBS, 1974)
  • All the Fun of the Fair (CBS, 1975)
  • On Tour (CBS, 1976)
  • Gold & Ivory (CBS, 1977)
  • Imperial Wizard (Mercury, 1979)
  • Hot Love (Mercury, 1980)
  • Silver Dream Racer (Mercury, 1980)
  • Stage Struck (Mercury, 1982)
  • The Whisper (Mercury, 1983)
  • This One's for You (Mercury, 1984)

Med Mike Westbrook

  • Citadel/Room 315 (RCA Victor, 1975)
  • Love/Dream and Variations (Transatlantic, 1976)
  • The Westbrook Blake (Original, 1980)
  • The Paris Album (Polydor, 1981)
  • Off Abbey Road (Tiptoe, 1990)
  • Bar Utopia (ASC, 1996)
  • The Orchestra of Smith's Academy (Enja, 1998)
  • Glad Day (Enja, 1999)
  • A Bigger Show (ASC, 2016)
  • Catania (Westbrook, 2018)
  • In Memory of Lou Gare Tenor Saxophone (Westbrook, 2018)
  • After Abbey Road (Westbrook, 2019)

Med andre

Kjelder

endre
  1. Lynch, Dave. «Softs: Review». Allmusic. Henta 5. desember 2010. 

Bakgrunnsstoff

endre