Alan Wakeman

Alan Wakeman (fødd 13. oktober 1947) er ein engelsk saksofonist, mest kjend for arbeidet med Soft Machine i 1976 på albumet Softs. Han er syskenbarnet til klaverspelaren Rick Wakeman.

Alan Wakeman
Fødd	13. oktober 1947 (77 år)
Fødestad	Hammersmith
Opphav	Storbritannia
Aktiv	1968–
Sjanger	jazz
Instrument	Saksofon, klarinett
Tilknytte artistar	Soft Machine
Verka som	Musikar

Wakeman starta å spele klarinett 14 år gammal og spelte i band med syskenbarnet Rick på piano. Han bytta til altsaksofon då han var 16, og sidan til tenorsaksofon. Han spelar òg sopransaksofon.

Han vart med i Paul Lytton Quartet i 1968 go danna sin eigen trio i 1970 (med Harry Miller på bass). Sidan arbeidde han med Graham Collier, Johnny Dankworth og Mike Westbrook. Han var med i den første utgåva av Alan Gowen-bandet Gilgamesh i 1972-3, men forlet bandet før dei spelte inn det første albumet sitt.

Han forlet Soft Machine i 1976 for å spele i bandet til David Essex. Han arbeidde vidare med Westbrook og i West End, mellom anna for musikalen Grease.

Discography

Som leiar

• Triton Wilderness of Glass (Awake 001, 1978, 2011)
• The Octet Broadcasts 1969 and 1979 (Gearbox, 2020)

Som samarbeid

Med Pete Atkin

• Driving Through Mythical America (Philips, 1971)
• A King at Nightfall (RCA Victor, 1973)
• Beware of the Beautiful Stranger (Edsel, 2009)

Med Graham Collier

• Songs for My Father (Fontana, 1970)
• Mosaics (Philips, 1971)
• Jazz Illustrations (Resources of Music, 1975)
• New Conditions (Mosaic, 1976)
• The Day of the Dead (Mosaic, 1978)

Med David Essex

• David Essex (CBS, 1974)
• All the Fun of the Fair (CBS, 1975)
• On Tour (CBS, 1976)
• Gold & Ivory (CBS, 1977)
• Imperial Wizard (Mercury, 1979)
• Hot Love (Mercury, 1980)
• Silver Dream Racer (Mercury, 1980)
• Stage Struck (Mercury, 1982)
• The Whisper (Mercury, 1983)
• This One's for You (Mercury, 1984)

Med Mike Westbrook

• Citadel/Room 315 (RCA Victor, 1975)
• Love/Dream and Variations (Transatlantic, 1976)
• The Westbrook Blake (Original, 1980)
• The Paris Album (Polydor, 1981)
• Off Abbey Road (Tiptoe, 1990)
• Bar Utopia (ASC, 1996)
• The Orchestra of Smith's Academy (Enja, 1998)
• Glad Day (Enja, 1999)
• A Bigger Show (ASC, 2016)
• Catania (Westbrook, 2018)
• In Memory of Lou Gare Tenor Saxophone (Westbrook, 2018)
• After Abbey Road (Westbrook, 2019)

Med andre

• Harry Beckett, Still Happy (My Only Desire, 2016)
• John Dankworth, Movies 'n' Me (RCA, 1974)
• Girls at Our Best!, Pleasure (Happy Birthday, 1981)
• Barry Guy/London Jazz Composers Orchestra, Ode (Incus, 1972)
• London Jazz Composers Orchestra, That Time (Not Two 2020)
• Harry Miller, Different Times, Different Places Vol. Two (Ogun, 2016)
• National Youth Jazz Orchestra, National Youth Jazz Orchestra (Philips, 1971)
• Don Rendell, Earth Music (Spotlite, 1979)
• Soft Machine, Softs (Harvest, 1976)
• Soft Machine, The Untouchable (Castle, 1990)
• Swans Way, The Fugitive Kind (Balgier/Phonogram, 1984)
• Stan Tracey, The Crompton Suite (Steam, 1981)

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Alan Wakeman» frå Wikipedia på engelsk, den 9. mars 2011.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

Bakgrunnsstoff

• Calyx Arkivert 2007-03-12 ved Wayback Machine.