Beit 'Anan
Beit 'Anan (arabisk skrift بيت عنان) er ein palestinsk landsby i Nordvest-Jerusalem[2] i Jerusalem kommune. I 2010 hadde han eit folketal på 4 982. Somme innbyggjarar i Beit 'Anan har israelske ID-kort, medan andre har palestinske ID-kort.
| Beit 'Anan | |||
| بيت عنان, Bayt I'nan | |||
| kommune | |||
 Beit 'Anan
| |||
| Namneopphav: 'Anan-huset[1] | |||
| Land |  Dei palestinske territoria
| ||
|---|---|---|---|
| Guvernement | Jerusalem guvernement | ||
| Koordinatar | 31°51′10″N 35°06′38″E / 31.85278°N 35.11056°E | ||
| Folketal | 3 941 (2007) | ||
 Beit 'Anan 31°51′10″N 35°06′38″E / 31.852777777778°N 35.110555555556°E | |||
  Kart som viser Beit 'Anan.
| |||
| Wikimedia Commons: Beit 'Anan | |||
Historie
endreI 1159 var Bethanam nemnt i krossfarar-kjelder i samband med at grensene mellom landsbyen og Parva Mahomeria vart sett.[3][4]
I 1883 meinte Survey of Western Palestina at Beit 'Anan var den same staden som krossfararlandsbyen Beithumen, eit len for prestane i Jerusalem på 1100-talet.[5] Men Röhricht meinte i 1887 at det var meir truleg at det var Beitunia som var Beithumen,[6] og i 1890 var Conder heilt samd med Röhricht.[7]
Osmansk tid
endreBeit 'Anan vart ein del av Det osmanske riket i 1517 i lag med resten av Palestina, og i 1596 stod han oppført i skattelister som ein del av Quds nahiya i Quds liwa. Han hadde eit folketal på 28 hushaldningar, alle muslimar.[8]
I 1863 vitja den franske oppdagaren Victor Guérin landsbyen og estimerte at han hadde 600 innbyggjarar,[9] I 1883 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine landsbyen som «ein liten landsby på ein flat rygg. Nær hovudvegen i vest lig ruinane etter ein khan med vatn, og kring 1,5 km i aust ligg ei kjelde.»[10]
Det britiske mandatet
endreBeit 'Anan vart erobra av britiske styrkar i slaget ved Jerusalem i 1917 under felttoget deira i Palestina mot osmanarane.[11]
I ei folketeljing i 1922 utført av Dei britiske mandatstyresmaktene hadde «Bait 'Inan" eit folketal på 509, alle muslimar,[12] og dette auka i folketeljinga i 1931 til eit folketal på 654, framleis alle muslimar, i 162 hus.[13]
I 1945 hadde Beit I'nan eit folketal på 820, alle arabarar, med 10 105 mål land, i følgje ei offisiell landmåling.[14] Av dette var 2 015 mål var plantasjar og irrigert land, 2 471 nytta for korn,[15] medan 63 mål vart utbygd land.[16]
Etter 1948
endreEtter den arabisk-israelske krigen i 1948, og etter våpenkvileavtalen i 1949, kom Beit 'Anan under Jordan sitt styre.
Sidan seksdagarskrigen i 1967 har Beit 'Anan vore under israelsk okkupasjon.
Kjelder
endre- ↑ Palmer, 1881, s. 286
- ↑ «Promoting palestinsk culture presents challenge to occupation and celebrates heritage». Alquds2009.org. Henta 5. september 2015.
- ↑ Pringle, 1998, s. 167-8
- ↑ Röhricht, 1893, RHH, s. 88, no 338
- ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 11
- ↑ Röhricht, 1887, s. 205
- ↑ Conder, 1890, s. 30
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 121.
- ↑ Guérin, 1874, s. 348
- ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 16
- ↑ The battle for Palestina 1917, John D. Grainger
- ↑ Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 15
- ↑ Mills, 1932, s. 38
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151
- Denne artikkelen bygger på «Beit 'Anan» frå Wikipedia på engelsk, den 29. september 2015.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine.
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. (1883). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology 3. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Conder, C. R. (1890). «Norman Palestina». Quarterly statement - Palestine Exploration Fund 22: 29–37.
- Guérin, Victor (1868). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (på fransk). 1: Judee, pt. 1. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hadawi, Sami (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine.
- Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Pringle, Denys (1998), The Churches of the Crusader Kingdom of Jerusalem: L-Z (excluding Tyre), Cambridge University Press, ISBN 0521390370
- Röhricht, R. (1887). «Studien zur mittelalterlichen Geographie und Topographie Syriens». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins 10: 195–344.
- Röhricht, Reinhold (1893). (RRH) Regesta regni Hierosolymitani (MXCVII-MCCXCI) (på latin). Berlin: Libraria Academica Wageriana.
- Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins 2: 135–163.