Demyeliniserande sjukdom

Demyeliniserande sjukdomar er sjukdomar der myelinet kring nerveseller vert øydelagt. Demyeliniserande sjukdomar finst både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet.[1] Dei kan vera arvelege[2] eller til dømes oppstå etter infeksjonar.[3]

Demyelinisert vev frå ein pasient med multippel sklerose. Makrofagar er farga brune.

Multippel sklerose er eit døme på ein demyeliniserande sjukdom, og er den mest vanlege ikkje-traumatiske årsaka til invaliditet hjå unge vaksne.[4]

Kjelder endre

  1. «demyelinisering» av Jan Jansen og Espen Dietrichs i Store medisinske leksikon, snl.no. Henta 20. juni 2017.
  2. Wang, David S.; Wu, Xingyao; Bai, Yunhong; Zaidman, Craig; Grider, Tiffany; Kamholz, John; Lupski, James R.; Connolly, Anne M.; Shy, Michael E. (2017). «PMP22 exon 4 deletion causes ER retention of PMP22 and a gain-of-function allele in CMT1E». Annals of Clinical and Translational Neurology 4 (4): 236. PMID 28382305. doi:10.1002/acn3.395. 
  3. Walling, A. D.; Dickson, G (2013). «Guillain-Barré syndrome». American family physician 87 (3): 191–7. PMID 23418763. 
  4. Popescu, Bogdan F.Gh.; Lucchinetti, Claudia F. (2012). «Pathology of Demyelinating Diseases». Annual Review of Pathology: Mechanisms of Disease 7: 185. doi:10.1146/annurev-pathol-011811-132443. Arkivert frå originalen 18. juni 2022. Henta 20. juni 2017. 
  Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.