Filologi

Filologi (frå gresk φιλολογία, philologia, 'kjærleik til ord, tale') er vitskapen om språket og litteraturen til eit folk, til dømes klassisk filologi og germansk filologi. Språkstudiet i seg sjølv, lingvistikken, er ein av fleire vitskapar som har basis i filologien.

Opphavleg vart ordet brukt einstydande med klassisk filologi, vitskapen om språket, litteraturen og kulturen til dei gamle grekarane og romarane. I dag bruker ein ordet om språkstudium som heile, om hermeneutikk (fortolking), om oldtidskunnskap og om historiske studie av litteratur.

Ein filolog arbeider ofte ved undervisings- og forskningsinstitusjonar, på bibliotek, i media, forlag, museum eller i offentleg administrasjon.

Fagområde innan filologi

Indoeuropeistikk

Klassisk filologi

Moderne filologi
- Anglistikk
- Baltistikk
- Fennistikk
- Germanistikk (germansk filologi)
- Hungarologi
- Keltologi
- Romanistikk (romansk filologi)
- Skandinavistikk
- Slavistikk (slavisk filologi)

Orientalistikk (orientalsk filologi) og Afrikakunnskap
- Afrikanistikk
- Altaistikk
- Arabistikk
- Armensk filologi
- Assyriologi
- Egyptologi
- Etiopistikk
- Hettittologi
- Indoiranistikk
  - Indologi
  - Iranistikk (iranologi)
- Judaistikk
- Koptologi
- Kurdologi
- Sumerologi
- Turkologi

Samanliknande språkvitskap

Bakgrunnsstoff

Kjelder

«filologi» i Store norske leksikon, snl.no.

«filologi» i Nynorskordboka.
«Filolog» ved utdanning.no

Denne artikkelen bygger på «Filologi» frå Wikipedia på bokmål, den 29. april 2011.