Gammastråling er den mest kortbølgja og soleis den mest energirike elektromagnetiske strålinga. Gammastråling kan bli sendt ut under kjernereaksjonar, slik som radioaktivitet eller elektron-positron-annihilering, men òg under astrofysiske prosessar, slik som gammaglimt, der enorme mengder gammastråling blir frigjeven. Gammastråling har frekvensar over 1010 Hz, energiar over 100 keV og bølgjelengder kortare enn 10 pikometer.

Nattehimmelen sedd i gammastråling. Foto teke av Fermi-teleskopet.