James Gregory
James Gregory (november 1638–oktober 1675) var ein skotsk matematikar og astronom. Han skildra eit tidleg, praktisk design for spegelteleskopa – gregoriansk teleskop – og gjorde utviklingar i trigonometri, oppdaga representasjon ved uendelege rekkjer for fleire trigonometriske funksjonar.
| James Gregory | |||
 James Gregory (1638–1675) | |||
| Fødd | James Gregorie November 1638 Drumoak i Aberdeenshire, Scotland | ||
|---|---|---|---|
| Død | Oktober 1675 (36 år) Edinburgh i Skottland | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Område | Matematikk Astronomi | ||
| Yrke | matematikar, astronom, oppfinnar, universitetslærar, skribent | ||
| Institusjonar | University of St Andrews University of Edinburgh | ||
| Alma mater | Marischal College (University of Aberdeen), University of Padua | ||
| Kjend for | Gregoriansk teleskop Optisk gitter, differensialrekning, Gregory-transformasjon[1] | ||
| Influerar | Stefano degli Angeli | ||
| Influerte | David Gregory | ||
| Medlem | Royal Society | ||
James Gregory, studerte i Italia og vart sidan professor ved St. Andrews og Edinburgh universitetene. Han er mest kjend for den første beskrivelse av speilteleskoper.
Krateret Gregory på månen er kalla opp etter han. Han var onkel til matematikaren David Gregory.
Kjelder
endre- ↑ Masurel, C. Gregory's transformation (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 14. juli 2014, henta 17. juni 2016
- «James Gregory», Store norske leksikon, 14. februar 2009, henta 13. august 2014