Kensingtonsteinen

Kensingtonsteinen (The Kensington Runestone) er ei USA-amerikansk steinhelle med ei runeinnskrift. Ifylgje runeinnskrifta skal steinen ha vore reist i året 1362 av nordmenn og svenskar i samband med eit åtak dei hadde vorte utsette for. Dette var altså ei hending som skal ha gått føre seg meir enn hundre år før Kristoffer Columbus og mannskapet hans fann fram til Amerika i 1492 som dei fyrste europearane, og lengje etter at folk frå dei norrøne busetnadene på Grønland hadde funne fram til «Vinland», slik arkeologiske utgravingar av ei norrøn busetnad på L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland synar.

Kensingtonsteinen (Kensington Runestone) er ein runestein som vart funne i Minnesota i USA i 1898. Inskripsjonen, mellom anna med årstalet 1362, vert rekna som ein forfalskning.

Det er semje i autorative vitskaplege krinsar om at innskrifta på Kensingtonsteinen er av langt nyare dato enn ho gjev seg ut for å vere, truleg frå 1880-åra, og slik sett eit falsum. Ein del kritikarar har direkte hevda at oppdagaren av steinen stod bak innskrifta.[1] Likevel er det somme miljø i USA som meiner at innskrifta er ekte og skildrar ei sann hending.[2]

Runesteinen endre

Kensingtonsteinen er frå Solem i Douglas County i delstaten Minnesota. Dette er eit lite bondesamfunn som vart skipa i 1870, og som er sagt å ha eit norsk namn. Men steinen har fått namn etter den næraste større busettinga, Kensington. Ein svensk innvandra bonde med namnet Olof Ohman (eigenleg Öhman) skal ha funne steinen i 1898 saman med sonen sin, Edward, under rota på eit tre då dei braut nytt land til oppdyrking. Steinhella låg då infiltra i trerøtene. Ho er litt over 90 kilo tung, av gråvakke, ein variant av sandstein, 76 cm høg, 41 cm brei og 15 cm tjukk, med runer på den eine breisida og den eine av smalsidene.

Teksta endre

Teksta på steinen lyder:

(wi er) 8 : göter : ok : 22 : norrmen : po :
...o : opþagelsefärd : fro :
vinland : of : vest : vi :
hade : läger : ved : 2 : skLär : en :
dags : rise : norr : fro : þeno : sten :
vi : var : ok : fiske : en : dagh : äptir :
vi : kom : hem : fan : 10 : man : röde :
af : blod : og : ded : AVM :
frälse : äf : illü.

här : (10) : mans : ve : havet : at : se :
äptir : vore : skip : 14 : dagh : rise :
from : þeno : öh : ahr : 1362 :

Omsetjing til bokmål

Åtte gøter [seinare tolka som «goter»] og to og tyve nordmenn på
oppdagelsesferd fra
Vinland mot vest. Vi
hadde leir ved en sjø med to skjær i, en
dagsreise nord for denne steinen.
Vi var ute og fisket en dag. Da
vi kom hjem fant vi ti mann røde
av blod og døde. AV(e) M(aria), frels oss fra det onde.

Har ti mann ved havet til å se
etter skipene våre, fjorten dagsreiser
fra denne øya, året 1362.

Kjelder endre

  1. Gustavson, Helmer. «The non-enigmatic runes of the Kensington stone». Viking Heritage Magazine (Gotland University) 2004 (3).  "[...] every Scandinavian runologist and expert in Scandinavian historical linguistics has declared the Kensington stone a hoax [...]"; Wallace, B (1971). «Some points of controversy». I Ashe G; et al. The Quest for America. New York: Praeger. s. 154–174. ISBN 0-269-02787-4. ; Wahlgren, Erik (1986). The Vikings and America (Ancient Peoples and Places). Thames & Hudson. ISBN 0-500-02109-0. ; Michlovic MG (1990). «Folk Archaeology in Anthropological Perspective». Current Anthropology 31 (11): 103–107. doi:10.1086/203813. ; Hughey M, Michlovic MG (1989). «Making history: The Vikings in the American heartland». Politics, Culture and Society 2 (3): 338–360. doi:10.1007/BF01384829. 
  2. «Kan du stole på Wikipedia?». forskning.no (på norsk). Arkivert frå originalen 7. oktober 2007. Henta 19. desember 2008.  "Det finnes en liten klikk med amerikanere som sverger til at steinen er ekte. De er stort sett skandinaviskættede realister uten peiling på språk, og de har store skarer med tilhengere."