Lesja stavkyrkje

tidlegare stavkyrkje i Lesja

62°06′28″N 8°51′24″E / 62.107672°N 8.856794°E / 62.107672; 8.856794

På den gamle kyrkjestaden der stavkyrkja stod, er det satt opp ein minnestein.
Foto: Erik den yngre
Inngangen til den gamle kyrkjegarden der stavkyrkja stod.
Foto: Jan-Tore Egge

Lesja stavkyrkje eller Hov kyrkje (eldre skrivemåte: Hof) var ei stavkyrkje i Lesja kommune i det som frå 2020 er Innlandet fylke. Stavkyrkja vart avløyst av dagens Lesja kyrkje i 1749. Kyrkja stod på Hov (gnr. 102), som er Lesja prestegard, nokre hundre meter søraust for dagens kyrkje. På den gamle kyrkjestaden aust for Kyrkjevegen er det satt opp ein minnestein.

Dette skal etter tradisjonen ha vore ei stavkyrkje, men alder, storleik og nærare eigenart er ikke kjende.[1][2] Det kan sjå ut til at kyrkja vart utvida til krosskyrkje i 1653[3] og fekk høgt spir bygd av Werner Olsen.[4] I 1696 var svillane i våpenhuset rotne, og våpenhuset vart teke ned og oppført på nytt.[3] Kyrkja fekk eit nytt tømra sakristi i 1702.[3]

Dagens kyrkja vart oppført i 1749 og innvigd i 1750, og stavkyrkja vart riven. Det skal vore funne knoklar på den gamle kyrkjegarden.

Gjenstandar frå stavkyrkja endre

Ingen mellomaldergjenstandar ser ut til å vere bevarte, men enkelte etterreformatoriske inventargjenstandar frå stavkyrkja er kjende. Nokre få år før kyrkja vart riven, nærare bestemt i 1742–43, skar Jakob Klukstad ny preikestol til stavkyrkja. Denne er i bruk i dagens kyrkje, der òg ein preikestol frå 1600-talet heng på veggen i det søre tverrskipet. Eit altarskap frå 1600-talet[5] må ein òg tru har vorte overført frå stavkyrkja. Det same gjeld ei «pengetafle» med offerskål, altså ei kollektbøsse, som vart gjeven til kyrkja i 1732.[6][7] Mellom andre gamle og overførte gjenstandar som er omtala i jubileumsboka om Lesja kyrkje, er kalk og disk (1574–77, men bearbeidd seinare)[8] og eit dåpsfat av messing frå 1600-talet.[9] Det har vore spekulert i om døypefonten som er i bruk i dagens kyrkje, er overført frå stavkyrkja, men opphavet er ikkje kjent.[10]

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre

Fotnotar endre

  1. Lia, s. 95.
  2. Nicolay Nicolaysen (1862–66). Norske fornlevninger. En oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger, ældre en reformationen og henførte til hver sit sted. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring. s. 98. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Lia, s. 96.
  4. Anders Bugge (1925). «Arkitekturen i 16. og 17. århundrede: Kirker». Norsk kunsthistorie 1. Gyldendal. s. 331. 
  5. Lia, s. 50.
  6. Lia, s. 52.
  7. Avbilda på nettstaden Kulturminnebilder.
  8. Lia, s. 54.
  9. Lia, s. 55.
  10. Lia, s. 48.