Denne artikkelen handlar om elva i Libanon. For elva i Sør-Amerika, sjå Litani i Sør-Amerika.

Litani (arabisk نهر الليطاني, Nahr al-Līṭānī; i antikken Leontes) er ei viktig elv sør i Libanon. Elva spring ut i den frodige Beqaadalen vest for Baalbek, og munnar ut i Middelhavet nord for Tyr. Ho er meir enn 140 km lang og er den lengste elva i Libanon med ei årleg vassføring på kring 920 millionar kubikkmeter.[1] Heile elva flyt innafor grensene til Libanon og ho er ei stor kjelde for vassforsyning, vatning og vasskraft både i Sør-Libanon, og for heile landet.

Litanielva
elv
Den sørlege delen av Litani, nær grensa til Israel.
Land  Libanon
Koordinatar 33°20′20″N 35°14′43″E / 33.33889°N 35.24528°E / 33.33889; 35.24528
Lengd 140 km
Kart
Litanielva
33°20′18″N 35°14′42″E / 33.338397°N 35.245005°E / 33.338397; 35.245005
Wikimedia Commons: Litani River

Delar av den nedre delen av elva var under israelsk kontroll i 1978 og 1982 til 2000.

Sørover endre

Etter å ha runne sørover, parallelt til den syriske grensa, svingar ho brått vestover, like før grensa til Israel. Nær denne svingen er Litan berre fem kilometer frå Hasbanielva og fire kilometer frå den israelske grensa.

Qasimiyeh endre

Delen av elva som renn vestover vert kalla Qasimiyeh. Qasmieh-Ras-el-Aïn-regionen får vatn frå elva via vatningskanalar som strekkjr seg sørover og nordover frå elva. Vatningsområdet dekkjer 32,64 km² og er eit av dei største i landet, delt av kring 1250 bønder, som hovudsakleg dyrkar sitrus og bananar.(Raad 2004). Denne delen av elva, heilt fram til Middelhavet, renn nesten parallelt til (og kring 30 km nord for den israelske-libanesiske grensa. 10 km nord for Tyr, kryssar elva den gamle Leontesbrua. I juni 1941 var elvemunningen åstad for eit åtak av britiske kommandosoldatar og australske soldatar mot franske Vichy-styrkar i det som vart kjend som slaget ved Litani.

 
Litanidemninga, sett frå motorvegen i vest.

Litanidemninga endre

Qaraounsjøen er ein kunstig innsjø på 11 kvadratkilometer, skapt av Litanidemninga, som er 60 meter høg og 1 350 meter lang. Denne stod ferdig i 1959. Ein undergrunnsstasjon vert nytta til å produsere opp mot 185 megawatt elektrisitet, det største vassenergiverket i Libanon. Demninga vart opphavleg meint å gje kunstig vatning til 310 km² av jordbruksland i Sør-Libanon og 80 km² i Beqaadalen. Det ligg fleire hotell og restaurantar ved innsjøen.

Kjelder endre